Makt og pretensjon

Av Dan Odfjell.

Opprørende - hva vi opplever i disse valgkamp-tider er ikke en diskusjon om hva som tjener landet. Nei, bløff og løgnaktighet i kamp for makt og privilegier. Ikke å fortelle sannhet sidestiller jeg med løgn - når det kommer fra folk som ønsker seg velger-tillit.

Demokratiet er tapt til riksmedia, som uten legitimitet opererer som politikere. Og de «parti-valgte» politikerne viker plass for media-overmakten, de er rett og slett for feige og/eller kneblet av egen makt-struktur, dvs parti-pyramidene. Vi må få person og direkte valg, ellers får vi ikke sterke, handlekraftige mennesker som reelt og frimodig kan representere oss.

Dette med representasjon er nøkkelordet: mange med meg finner ikke lenger et eneste stortingsparti som vi føler representerer oss. Slik som det nå er, motarbeider rett og slett stortinget folkeviljen, på samme måte som riksmedia gjør det. Symbiosen media og politikere fører til diktatur, iallfall ikke til noe sant folkedemokrati.

Vi er svært mange som sårt savner et rent protestparti. Det nærmeste er FrP.  Men ingen må i fortvilelse la være å stemme. Da foreslår jeg Kystpartiet heller enn Høyre, hvor vi bør få inn Steinar Bastesen på stortinget, denne gang som valgt fra Hordaland.

Et annet og høyst personlig poeng er skuffelsen over Knut Arild Hareide og KrF som feiger unna den første og enkle utfordringen: At kristendom og sosialisme er uforenelig, noe jeg har sagt og utdypet offentlig. Han misliker meg, det er helt greit, men kan ikke forklare seg. Da mister han tillit, iallfall all borgerlig tillit. La oss heller da stemme inn partiet de kristne, PDK, de stødige konservative og langsiktige kristne. Som makter å stå opp mot «sosialist-biskopene» som utnevnt av Ap, som ikke lenger synes å sette fedrelandet og vår egen etterslekt fremst.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.