Selg alt det du eier. Kom så og følg meg!

Andakt av Spikeren.

Jeg har tenkt på historien om Jesus og den rike unge mann i et par uker, og når Fredsriket faktisk var litt inne på dette temaet igår, tenkte jeg at da er det dette Gud ønsker at vi skal ta fram i dagens andakt. Vi begynner med de 5 små versene som utgjør selve fortellingen:

Mark 10,17-21 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve det evige liv?" Men Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god - det er Gud. Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor." Men han svarte: "Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung." Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: "Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!"

Selve historien utspinner i Judea landet på østsiden av Jordan, der en mengde folk hadde samlet seg for å høre Jesus, og han lærte dem som han pleide. Mot slutten av dagen bar de små barn fram til ham for at han skulle røre ved dem. Og Jesu budskap var dette: "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det." Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

Det var da Jesus skulle dra videre at den rike unge mannen dukket opp. Han falt ned på kne foran Jesus og spurte: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve det evige liv?" Men Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god?"

Dette var sikkert et merkelig spørsmål å få for den rike unge mannen som nå lå på kne foran Jesus. Hva ville du og jeg svart dersom Jesus hadde spurt oss "Hvorfor kaller du meg god?" Er Jesus god fordi han utviser kjærlighet, rett og rettferdighet overfor de fattige, svake og små? Er han god fordi han utfører store mirakler og helbreder de syke? Er han god fordi han taler den korrupte øvrigheten og elitene midt imot? Hva er grunnen til at du vil kalle Jesus god?

Vi vet ikke hva den rike unge mannen svarte, men Jesus gir oss selve nøkkelen til svaret når han sier "Bare én er god - det er Gud." - Jesus er god fordi han faktisk ER Gud! "Den som har sett meg har sett Faderen", sier Jesus til Filip i Joh 14,9. Og "Gud ER kjærlighet", står det i 1Joh 4,8. Derfor kan vi si at Jesus god - fordi han ER selve Guddommen, kommet til oss i kjøtt og blod, for å gjøre opp for våre synder på Golgata kors.

Men den rike unge mannen ser ut til å være mest opptatt med hva han selv måtte gjøre når han spør "hva skal JEG gjøre for å arve det evige liv?" Han hadde tydeligvis ikke forstått at Jesus var kommet for å ta bort verdens synd. Den rike unge mannen mente at han selv måtte gjøre noe som gjorde ham FORTJENT til å arve det evige liv.

Her var nok den rike unge mannens tankegang grunnleggende feil. For det er ingen som kan arve noe uten å være i rettmessig slektskap med den som dør. Den eneste måten man kan få arverett på er enten ved å være del av slekten - eller: Man må rett og slett bli født på ny!

Og det er nettopp dette Jesus viser den rike unge mannen når han viser til budene. Når så den rike unge mannen svarer at disse har han holdt fra han var ung, er det ikke det minste rart at Jesus får ham kjær, for han ser at denne mannen virkelig har gjort seg flid med å gjøre seg fortjent til det evige liv. Men det holder likevel ikke. For det er èn ting som mangler hos deg, sier Jesus: "Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom SÅ og følg meg!"

Det var altså noe den rike unge mannen måtte kvitte seg med, og her er det ikke bare snakk om penger og jordisk gods og gull. Nei, her er det snakk om alt hva vi eier av storhetsfølelse, selvhevdelse, arroganse, mennesketanker, egenkunnskap, osv, osv. For som Jesus sa til Peter som var sikker på at han tenkte både logisk og fornuftig: "Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil." (Matt 16,23)

Vi må med andre ord legge av oss alt som kan karakteres som "vårt eget" i denne verden og lære oss å tenke slik som GUD tenker. Det er først DA vi kan følge Jesus. For som Jesus sier til den rike unge mannen: "Kom SÅ og følg meg!"

Nå skal vi forsøke gjøre nettopp det. Vi skal følge Jesus, og da vil jeg at du en stakket stund skal legge av alt som du eier av egne tanker og fordommer. Legg av alt du har lest, lært og hørt av andre mennesker. Nå skal vi prøve følge Jesus ut ifra GUDS perspektiv.

Så hvor skal vi begynne og hvor skal vi gå når Jesus sier "Følg meg"? Jo, vi skal gå til Bibelen, og da nærmere bestemt til de 4 evangeliene som er skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Der kan vi følge Jesus fra 4 forskjellige synsvinkler. De er kanskje litt forskjellige i sine beskrivelser siden de er skrevet av 4 forskjellige individer, men budskapet i fortellingene er hele tiden den samme.

Hvor kommer vi så når vi følger Jesus gjennom evangeliene? Jo, vi ender opp ved korset. Det er nemlig korset som er Bibelens sentrum og det er der nøkkelen til frelsen ligger.

Når du nå gjennom evangeliene har fulgt Jesus til korset og du i ditt indre befinner deg sammen med folkemengden rundt korset, da har jeg lyst at du skal minnes Jesu ord "Jeg er døren". Forestill deg nå at du går inn gjennom denne døren - inn I Jesus - og at du henger der SAMMEN med Jesus på korset! Og det er nå det skjer: Gud ser deg med alle dine synder I Jesus, men nå er det HAN som tar straffen for DINE synder på SITT legeme.

Så etter 6 timers lidelse dør Jesus, og siden du nå er I ham, dør også du - SAMMEN med ham. Her passer det godt å sitere Jes 53,5 "Men han ble såret for VÅRE overtredelser og knust for VÅRE misgjerninger. Straffen ble lagt på HAM for at vi skulle ha fred, ved HANS sår har vi fått legedom."

Så skjer det noe fantastisk: Etter 3 dager i dødsriket reiser Gud Jesus opp fra de døde, og siden du fremdeles er I ham, reiser Gud deg opp - SAMMEN med ham. Du blir rett og slett født på ny! Slik står det i 2 Kor 5,17 "Derfor, om noen er I Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt."

I Kristus er du blitt en ny skapning. Du er blitt Guds barn og del av Guds familie. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. (Rom 8,17).

Så er det da ingen fordømmelse for den som er I Kristus Jesus. Siden Kristus nå har lidd for oss i kjødet, skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd i kjødet, har gjort seg ferdig med synden. (1 Pet 4,1)

Joh 8,36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Spikeren