Vil herved takke redaktør Senning Andersen i Fremover for en god oppklaring og grenseoppgang i en del begreper som tydeligvis trenges å bli satt på dagsorden i dette landet. Det er neppe bare undertegnede som har levd i den villfarelse, der jeg tydeligvis har misforstått det hele. Ja, der Norge og norske politikere og avisredaktører alltid har slått seg på brystet om våre norske uklanderlige verdier. Der vi har vært de første med å komme med kritikk overfor andre land som vi mener bryter ett eller annet. Og som vi på ingen måte ønsker å bli sammenlignet med.
Nei, Fremovers redaktør er aldeles ikke aleine om å vise til denne selverklærte loven som de kaller for ”trykkeplikt” eller det som kanskje passer bedre å kalle for ”trykkeforbud”? Leserinnlegg som ikke passer inn i deres egen selvpålagte sensur…
Jeg fikk testet ut 7-8 aviser i Nordland Fylke i ukene før valget. Og jeg må bare at si at jeg ble lite imponert over deres velvilje til å trykke mine skriv. Her var den ene avisa verre enn den andre. Noe som burde vært innrapportert både til PFU og Kommunaldepartementet. De som betaler ut hundrevis av millioner i subsidier til disse landets aviser.
Det er ingen overraskelse at både lokalaviser og riksmedia vrir seg og vegrer seg og finner på alle mulige unnskyldninger for å slippe å trykke noen sannhetens ord. Der de glatt nekter ytringsfrihet for vårt absolutt største samfunnsproblem og samfunnseksperiment noen sinne. Nei, det har aldri manglet på advarsler. Og sjøl har jeg stått på om dette i minst 30 år. Egentlig har jeg for lengst gått trøtt av det hele, og har mest lyst til å gi opp. Men har alltid ment at man har plikt til å rope ut når man ser at landet er i fare, der vi nå nærmer oss stupet.
Jeg burde jo heller kommet godt ut av det med disse politiske redaktørene, særlig når man som enkeltmenneske bare gjør noe så banalt som å lytte til eget instinkt, egen ryggmargsrefleks og egen magefølelse. Samt ved å observere og notere den radikale islamske ”verdiutøvelse” som våre politikere kaller for ”hendelser” som skjer verden over. Men der de aldri tar ordet terror i sin munn. Og da konkluderer jeg bare med at slikt må en ha lov til å reagere på og skrive om. Ja disse ”verdier” som vi SLETT IKKE ønsker i Europa eller i vårt eget land. ”Verdier” som vi snarest må ta kampen opp mot. Om vi liker det eller ikke…
Har vært noen ganger på besøk i Stortinget, og der i vandrehallen, der står det et glassmonter innrammet og på sokkel. Der kan man lese fra Grunnlovens paragraf 100, og hvor det står følgende: ”FRIMODIGE YTRINGER, OM STATSSTYRELSEN OG HVILKENSOMHELST ANDEN GJENDSTAND, ERE ENHVER TILLADTE” sitat slutt.
Kanskje noe å tenke over for noen og enhver når man bare ønsker å komme til ordet med de verdier som man gjennom bl.a oppdragelse hjemme, skolegang og folkeopplysning fikk inn med morsmelka? Og ikke minst alle mine år som sjømann, der vi opplevde verden slik den er. Nei, det er ikke alltid like lett å uttrykke disse verdiene man er oppflasket med, der avisene er enig til enhver tid. Men de kan ikke forvente at man skal stå på hodet, samtidig løse ei ligning med fem ukjente og lire av seg et eller annen som alltid skal falle i god jord. Mens man altså også skal holde kjeft om sannheten og våre umistelige norske verdier? For først kanskje å skjønne at det er riv ruskende galt, og åpenbart inhumant å skjære hodet av folk med kniv, sprenge tenåringer som går på konsert, i stumper og biter. Drepe så mange mennesker som mulig med lastebil eller varebil. Eller sprenge primitive bomber på tog og busser. Og der de ellers jakter på jenter for å voldta dem. Eller dreper mennesker med macheter og kjøttøkser; alt legitimert i noe jeg bare med stor grad av velvilje og imøtekommenhet i gode stunder, kan kalle for en religion…
Uenigheten om hva folk skal eller ikke skal få lov til å skrive om i landets aviser, det burde for lengst ikke være noe tema. Nå bør tid og krefter heller brukes på langt alvorligere ting. For nå brenner det på dass og brannvesenet har ikke tid til å komme. Der vi sjøl må slukke flammene!
Ytringsfriheten har en grunnleggende betydning, noe som jeg mener står svakt i dette landet. Og derfor er det helt avgjørende at den benyttes slik at dens verdi blir synlig. Utrolig bra at den avdøde Frank Aarebrott, Ap sin gamle guru, og som var på Tv forleden i et slags minneprogram, så godt minnet oss om hva den franske filosofen Voltaire i sin tid sa; ”Jeg er uenig i det du sier, men vil forsvare til døden, din rett til å si det” sitat slutt. Gakk hen dere avisfolk og lev etter Voltaire sine ord! Og ta ikke ordre fra politikerne. For da vil dere få respekt!
NARVIK, 18de september 2017 Amund Garfors