Av May-Harriet Seppola.
Fakta:
Enetiltak havner i kategorien institusjoner i barnevernet.
En forskningsrapport fra NTNU om barn og unges psykiske helse viser en høy forekomst på 76 % på psykiske lidelser i løpet av de tre siste måneder blant unge i barnevernsinstitusjoner.
Kun 38 % oppga at de har mottatt noen form for psykiatrisk hjelp fra sosialhelsetjenesten i løpet av denne perioden.
De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende og isoleres i såkalte enetiltak med kontinuerlig tilsyn. Norske kommuner vil ha flere slike tiltak.
Den 15 år gamle jenta fra Sørlandet, som er siktet for drap på en ung sommervikar på Sørlandssenteret i sommer, bodde i et enetiltak. Det gjorde også 15 åringen, som drepte en sosionom på nattevakt i Asker for noen år siden.
Aftenposten har bedt Bufdir om å lage en oversikt over barn og unge som bor i enetiltak i Norge. Kartleggingen viser at det dreier seg om 110 barn. Dette er tiltak rettet mot barn og ungdom med særlig store sosiale utfordringer, som ikke kan bo i fosterhjem eller på institusjon med andre barn. i stedet bor de med tett oppfølging med flere voksne døgnet rundt. Det vil alltid være behov for en eller flere voksne på job døgnet rundt. Derfor kan de dyreste enetiltakene koste mere enn 25000 kroner pr. døgn, opplyser assisterende direktør i Bufdir, Kjetil A.Ostling.
INGEN OPTIMAL LØSNING.
Barneombud Anne Lindboe er bekymret for bruken av enetiltak. Det kan være nødvendig enkelte ganger, men det må være siste utvei. Enetiltak er ingen optimal løsning, sier hun. Lindboe sier at mange av disse 110 barna faller mellom to stoler. De fyller ikke vilkårene for innleggelse i psykisk helsevern, og de kan ikke bop å fosterhjem eller institusjoner.
Barneombudet berømmer barnevernet, men sier at enkelte barn krever mere kompetanse en det barnevernet kan gi. Det er grunn til å spørre seg om systemet rundt de 110 barna har fungert eller om man burde ha reagert tidligere.
KAN OPPLEVES SOM ISOLERENDE.
Bufdir viser at flere kommuner ønsker enetiltak. Enetiltakene finnes over hele landet, og ungdommene bor i leilighet eller eget hus. Tilbudet varierer etter den enkeltes behov. Noen går på skoler i nærmiljøet og deltar i fritidsaktiviteter, mens andre har tilrettelagte tilbud. Bufdir har nå bedt regionene i Bufetat om kartlegging av situasjonen, for å se hvilke behov disse barn har og hvilket tilbud som etterspørres.
Det er Bufetat som må godkjenne enetiltakene, som ofte drives av private aktører. Bufdirs holdning er at man skal være restriktiv med å opprette enetiltak, og der har man vært bekymret for utviklingen en tid. Det er en risiko for at strukturer, rutiner og fagmiljøet ikke fungerer ideelt ved oppstart av tiltakene. Enetiltak er sårbart med hensyn til barnets rettsikkerhet. Det er bekymringsverdig at sa mange unge med så sammensatte behov vurderes som nødvendig
Kommentar:
Barneombudet har for lengst bevist at hun kun er barnevernets ombud og ikke barnas. Hun har gjentatte ganger kommet med åpenbare angrep på biologiske foreldre og anklaget dem for omsorgssvikt, når vi vet at barnevernet selv star for ca. 50 % av bekymringsmeldinger.
Da den nye lov om barnevern trådte i kraft i 1993 sammen med den politiske forvaltningsorganet Fylkesnemdene, forsvant også rettighetene til biologiske foreldre. I løpet av ett år økte omsorgsovertakelsene med 400 %. Når skal Menneskerettskonvensjonen som Norge har undertegnet taes i bruk? I årene 1970 – 79 var det ca. 3,6 barnevernssaker i domstolen på landsbasis, mens det idag blir benyttet akuttvedtak i over halvparten av sakene.
Det er i fosterhjem og institusjoner overgrep mot barn foregår. Barnevernet har en lang og mørk tradisjon for seksuelt misbruk av barna de har tatt omsorg for, hundrevis av mennesker har i løpet av de siste årene fått utbetalt «kompensasjon» fra barnevernet for overgrep begått mot dem igjennom flere tiår mens de var under barnevernets omsorg. Befring-rapporten (2004) dokumenterte også omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet fra 1945 til 1980. Dagens barnevern har derfor ekskludert seg selv og man må finne andre løsninger. http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/09/17/seksuelle-overgrep-av-bufetat/
Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig. Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling.
Barnevernet og barnefaglige sakkyndige har hele tiden vist en påfallende liten interesse for dette. Psykiater Jarl Jølstad skrev en artikkel så tidlig som 2002 i “Suicidologi” nr. 1 om pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er kortvarig.
May