Av Dan Odfjell.
«Vi har levert 1% av BNP hvert år til bistand» fremhevet skrytepaven over alle, politikeren Knut Arild Hareide. Nei, de årlige ca. 36 milliardene blir svært lite til bistand, knapt noe i det hele tatt; det vet både han og de andre politikere bare altfor godt. Dette er norsk godhets-pretensjon satt i system. med mesteparten av pengene høyst u-effektivt brukt og korrupt tapt; de forsvinner på veien. Å kaste oss blår i øynene er til å skjemmes, ikke til å skryte av.
Noen vil påpeke meg stadig etter KrF-lederen. Det er fordi jeg mener ham særs uheldig for vår kristne sak, for sitt parti og for vårt land. Noe jeg føler samfunnsmessig plikt å påpeke. Så får leserne bedømme selv. Forøvrig mener jeg «godheten» er innenrikspolitikk forkledd som utenrikspolitikk, for å mislede oss til å tro oss bedre enn vi er; oss passivisert.
Jeg er ingen politiker, det er Hareide som søker tillit. Da må han offentlig tåle å bli kritisert. Det tåler jeg, uten å like det selvsagt. For eksempel, Hareide valgte å gå ut gjennom BT i mai hvor han, i nok et typisk selvforherligende innlegg snakket hånlig om «sånne som Odfjell» Det var jo å ta «mannen» heller enn ballen; uten å vinne velgere, tror jeg.
Men et konformt (og Hareide-skjermende) BT tillot meg ikke plass til et skikkelig tilsvar, noe som er en klar media-messige rettighet. Dog fikk jeg svart Hareide gjennom uke-avisen Norge IDAG.
Først for ordens skyld, nå i etterkant av valget, minner jeg om at jeg mente PDK et bedre, mer konservativt og sannferdig parti. Men dessverre, vi fikk ikke stødige Tomas Moltu valgt, som partiets førstemann i Hordaland. Tro bare ikke at vi har gitt opp. Nei, til neste valg kommer vi igjen: Du kan lure noen, noen ganger - men ikke alle, hele tiden.
Fremover vil mitt hovedpoeng være, det jeg har påstått (og som Hareide helt siden mai ikke har villet eller kunnet svare meg på) nemlig at kristendom og sosialisme er totalt forskjellig - og helt uforenelig. Denne sannhet synes heller ikke de liberalistiske biskopene og avisen Vårt Land å ville medgi; et kardinal-spørsmål i kirke-sammenheng.
Etter nylig å ha lest Dagen og, ikke minst hva dens nettlesere uttrykte, påfølgende avisens leder-artikkel 3/10/17 «Når kunnskap ikke tåles» føler jeg meg styrket i min tro, at konservativ, ikke liberalistisk kristendom gradvis vil vinne frem. Vi vil ikke globalisert kaos, og jeg er ikke alene om det å påpeke. Artikkelen gikk på Åpen folkekirkes biskop-makt samt tranghet overfor andres synspunkter, for tilfellet likekjønnet vigsling og samliv; av Gud ikke forordnet. Og avisen fulgte opp med en ny leder, uken etter: «Når kirkeordning trumfer teologi». Jeg applauderer at avisen sier rett ut at det er lett å forstå at Nærbø kirke-sogn fortviler over å måtte akseptere at den nye vigsels-liturgien påtvinges dem.
Noen vil påpeke meg stadig etter KrF-lederen. Det er fordi jeg mener ham særs uheldig for vår kristne sak, for sitt parti og for vårt land. Noe jeg føler samfunnsmessig plikt å påpeke. Så får leserne bedømme selv. Forøvrig mener jeg «godheten» er innenrikspolitikk forkledd som utenrikspolitikk, for å mislede oss til å tro oss bedre enn vi er; oss passivisert.
Jeg er ingen politiker, det er Hareide som søker tillit. Da må han offentlig tåle å bli kritisert. Det tåler jeg, uten å like det selvsagt. For eksempel, Hareide valgte å gå ut gjennom BT i mai hvor han, i nok et typisk selvforherligende innlegg snakket hånlig om «sånne som Odfjell» Det var jo å ta «mannen» heller enn ballen; uten å vinne velgere, tror jeg.
Men et konformt (og Hareide-skjermende) BT tillot meg ikke plass til et skikkelig tilsvar, noe som er en klar media-messige rettighet. Dog fikk jeg svart Hareide gjennom uke-avisen Norge IDAG.
Først for ordens skyld, nå i etterkant av valget, minner jeg om at jeg mente PDK et bedre, mer konservativt og sannferdig parti. Men dessverre, vi fikk ikke stødige Tomas Moltu valgt, som partiets førstemann i Hordaland. Tro bare ikke at vi har gitt opp. Nei, til neste valg kommer vi igjen: Du kan lure noen, noen ganger - men ikke alle, hele tiden.
Fremover vil mitt hovedpoeng være, det jeg har påstått (og som Hareide helt siden mai ikke har villet eller kunnet svare meg på) nemlig at kristendom og sosialisme er totalt forskjellig - og helt uforenelig. Denne sannhet synes heller ikke de liberalistiske biskopene og avisen Vårt Land å ville medgi; et kardinal-spørsmål i kirke-sammenheng.
Etter nylig å ha lest Dagen og, ikke minst hva dens nettlesere uttrykte, påfølgende avisens leder-artikkel 3/10/17 «Når kunnskap ikke tåles» føler jeg meg styrket i min tro, at konservativ, ikke liberalistisk kristendom gradvis vil vinne frem. Vi vil ikke globalisert kaos, og jeg er ikke alene om det å påpeke. Artikkelen gikk på Åpen folkekirkes biskop-makt samt tranghet overfor andres synspunkter, for tilfellet likekjønnet vigsling og samliv; av Gud ikke forordnet. Og avisen fulgte opp med en ny leder, uken etter: «Når kirkeordning trumfer teologi». Jeg applauderer at avisen sier rett ut at det er lett å forstå at Nærbø kirke-sogn fortviler over å måtte akseptere at den nye vigsels-liturgien påtvinges dem.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.