NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 26. desember 2017

Opprørsrett

Av Odd S. Beverfjord. 

Den lovgivende forsamling i et demokrati er valgt av folket og betalt av skatteyterne for å ivareta innbyggernes sosiale-, økonomiske-, helsemessige- og psykiske trygghet. Dette er den kontrakten politikerne har med velgerne og de premisser hvorpå de er valgt.

De som er valgt til å styre landet gjør dette gjennom lovverk som administreres av konstitusjonelle organer og institusjoner/etater. Lovverket er til for å regulere interpersonale forhold og således sikre tryggheten for borgerne for de områder hvori de respektive lover er gjort gjeldende. Dette er lovgiverens og lovens intensjon.

Når maktsyke og moralsk korrupte politikere bryter denne kontrakten – forakter folket som har valgt dem og ansatt dem og som betaler deres lønn – og bevisst og med vitende og vilje, systematisk og planmessig, skaper sosial-, økonomisk-, helsemessig- og psykisk utrygghet gjennom økt kriminalitet, vold, terror og drap, ved for eksempel import av muslimer og terrorister (såkalte ”flyktninger”) for å bryte ned demokratiet og innføre diktatur og religiøst (muslimsk) tyranni, da har folket både rett og plikt til å gjøre opprør (ref. Naturretten) for å styrte et parlament og en regjering som slik handler mot folkets vilje og nasjonens felles interesser. I et demokratisk samfunn gjøres det ved fredelige demonstrasjoner som første fase. Nektes dette, som vi har sett mange eksempler på i senere tid (politiet nekter demonstrasjoner med frykten for uro og hevnaksjoner fra islamofile venstrefascister som begrunnelse), kan de som blir undertrykt ta i bruk andre midler for å endre de folkevalgtes og regjeringens maktmisbruk og undertrykkelse "som siste utvei...mot tyranni og undertrykkelse". 

Denne retten til ”å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse” og kaste storting og regjering ved makt for å sikre allmenn trygghet fremgår også i innledningen til Menneskerettighetserklæringen (UDHR):

[D]a det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse [ . . . .] kunngjør generalforsamlingen nå denne verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ [. . . .] med denne erklæring stadig i tankene, skal søke  [ . . . .] å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og [ . . . .] sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt  [ . . . .].

Vi har og sett vestmaktene (i hovedsak USA) referere til opprørsretten i den såkalte ”arabiske våren” hvor de støtter de som vil styrte makthavere som undertrykker folket med vold, terror og frykt. Imidlertid er primissene som USA legger til grunn for rettferdiggjørelsen av opprør i f.eks. Syria og Egypt feil, idet USA ikke er interessert i frihet og demokrati (Saudi Arabia er USA’s beste venn), men en USA-vennlig regjering som kan bidra til å sikre USA det økonomiske verdensherredømmet, likegyldig om det er et demokratisk styre eller diktatur eller tyranni. Men prinsippet om retten til opprør, som anvendes for å rettferdigjøre støtte til ”opprørerne”, er korrekt.

Flere siviliserte land har nedfeldt i sine respektive grunnlover (forfatning) en slik opprørsrett som gir borgerne individuell (ref. UDHR, ”hvert individ”) rett til ved makt å kvitte seg med et hvert styre og lederskap som vil bryte ned demokratiet og underkjenne fundamentale menneskeretter. Blant disse finner vi Tyskland, Fankrike,  Hellas, Tsjekkia og Slovakia. Også den amerikanske uavhengighetserklæringen stadfester opprørsretten når styresmaktene fratar folket dets fundamentale rett til sosial trygghet og ”certain unalienable Rights”, slik politikerne i Norge og Europa gjør i dag med import av muslimer og islamisering for å avvikle demokratiet og innføre diktatur og muslimsk undertrykkelse, diskriminering og tyranni. Slik lyder det i den amerikanske ”Declaration of Independence” (1776),

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.--That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed, --That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness. (min uthevning)

Maktmennesker er alltid, uten unntak, moralsk korrupt  og degenerert. Våre folkevalgte politikere har ved fortielser, forførelser, halvsannheter og direkte løgner (som f.eks. at islam er fredens religion og at muslimsk terror ikke har noe med islam å gjøre) vist seg som forrædere og misbrukt velgernes tillit i den grad at den lovgivende forsamling og regjeringen når som helst kan kastes ut av de som har valgt dem, om nødvendig ved fysisk makt, og således ”gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse” og ”institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness”.

Odd S. Beverfjord