NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 2. desember 2017

Vi har sett hans stjerne i østen - Del 1

Andakt av Odd S. Beverfjord.

Hvert år, som julen nærmer seg, har vi tradisjonelt kunnet lese artikler i forskjellige tidsskrift, både sekulære og kristne, som forklarer den berømte stjernen som angivelig ledet ”de vise menn” til Betlehem hvor vår Frelser ble født.

Den tradisjonelle forestillingen er i korthet denne: Et overnaturlige lys som ligner en stjerne hadde vist seg i et land (muligens Persia) langt øst for Jerusalem til menn som var kjent med studiet av himmelske fenomener. De hadde sett et fenomen på himmelen som formidlet en overnaturlig impuls til å dra til Jerusalem, hvor de ville finne en nyfødt konge. Disse menn skulle være tilhengere, muligens prester, av Zend-religionen (Zoroaster), og skulle dra til Judea hvor de ville finne en Forløser i et jødisk spedbarns person. Dette lyset, eller stjernen. er blitt kjent som «Betlehemstjernen». En konjunksjon av planeter er den mest populære forklaringen på hva denne stjernen var. Denne stjernen ledet vismennene til Jesusbarnet på veien fra østen til Betlehem.

Det er grunn til å være skeptisk når sekulære, kristendomsfiendtlige aviser og tidsskrifter trykker artikler om bibelske temaer. Fiender av Kristi kors er ikke interessert i evangeliet om vår Frelser, og de trykker ikke stoff som kan styrke den kristne tro. Derfor bør vi stille spørsmålet om hvorfor sekulære tidsskrifter liker slike ”forklaringer” hvert år ved juletider. Sekulære redaksjoner tror ikke på Bibelens mirakler, men er interessert i ”vitenskapelige” forklaringer. Det er derfor grunn til å tro at artikler som skal ”forklare” at fenomenet med det som er kjent som «Betlehemstjernen» har en naturlig forklaring er skrevet for å lede kristne bort fra troen. På den annen side har vi også kristne som gjerne vil presentere en «vitenskapelig» eller «naturlig» forklaring på bibelske fenomener og mirakler, for å gjøre den kristne tro mer brukervennlig i den tro at ikke-kristne vil tiltrekkes og tro på kristendommen (ikke nødvendigvis evangeliet) – eller de forsøker å få kristendommen til å virke «intellektuell» for å bli regnet med i det gode akademiske selskap. Det første er nok godt ment, men det er ikke intellektuell tro på at slike begivenheter som Betlehemstjernen har funnet sted som frelser (1Kor 1:18-21). Det som frelser er overbevisning om synd, rettferdiggjørelse og dom (Joh 16:8), og evangeliet om syndenes forlatelse (Luk 24:46-47).  Der går ingen vei utenom Golgatas kors (Jes 53:5; Joh 3:16). Vi lærer frelse å kjenne ved syndenes forlatelse (Luk 1:77) og ved troen får del i Guds frelsesverk i Kristus Jesus på Golgatas kors (Ef 1:7,13) – i hans død og oppstandelse. Og det er Den Hellige Ånds verk.

Stjernen

I det nye testamente er to ord brukt om stjerne. Disse er astēr og astron.

Ordet som er brukt om stjerne i Matteus’ fortelling om vismennene fra øst er astēr. Det er en enkeltstående stjerne eller planet. Man skilte ikke mellom stjerner og planeter på den tiden. Planeter var vandrende stjerner, asteres planētai. Ordet astēr kan ikke bety en konjunksjon eller konstellasjon.

Ordet stjerne (aster) i bibelen er brukt også illustrativt. I Judas 1:13 brukes planetene illustrativt for falske lærere, ”villfarende stjerner” (asteres planētai). Ordet planet kommer fra det greske verbet planan som betyr å vandre. I motsetning til fiksstjerner skifter planeter posisjon (deklinasjon og timevinkel) på himmelhvelvingen etter som de beveger seg i forhold til jorden. Beskrivelsen ”villfarne stjerner” i Judas 1:13 om falske lærere er ordrett oversatt ”vandrende stjerner”, dvs. planeter.

Det andre ordet som er brukt om stjerne er astron. Det er brukt i Apg 7:43 om guden Remfans stjerne. Det kan bety en stjernekonstellasjon (man skilte ikke mellom konstellasjoner og konjunksjoner), men kan også bety en enkelt stjerne (Strong’s Dictionary).

I den messianske profetien i 4Mos 24:17, ”. . en stjerne stiger opp av Jakob [Israel] . .”  er ”stjerne” brukt i betydningen ”Prins” (Strong’s), dvs. fyrste eller konge. I Åpenbaringsboken beskriver Kristus seg selv som ”den klare morgenstjerne.” (22:16) Bileams profeti peker mot Kristus – ikke til en fysisk stjerne, supernova eller planet e.l. ”En stjerne stiger opp av Jakob (Israel)” = Kristus; ”Han knuser Moabs hjørner (pê'âh)” = prinser i besatte regioner eller områder; ”og ødelegge alle Sets barn (utrydder ufreds-ætten)” = Han skal legge under seg alt som motstår ham. (Geneva Bible Translation Notes)

I Apg 7:43 (ref. Amos 5:26) er astron en konstellasjon som referer til de avgudsbildene som var blitt laget som forestilte guden Remfan. De forskjellige versjoner av avgudsbildene av Remfan, var guden Remfans ”stjerne”. Stjernen i Apg 7:43 er Remfans ”bilde”.

Vi bruker stjerner i illustrativ betydning også i vår tid. Men uten at det har noe med Herrens engler å gjøre. Vi har Hollywood-stjerner hvor idolene har sin ”stjerne” på The Walk of Fame. Marilyn Monroes stjerne på dette fortauet er hennes ”stjerne”. Videre har vi rockestjerner og andre idoler som er stjerner innen popmusikken og underholdningsindustrien. Diss er stjerner på samme måte som Remfan og avguder. De blir også betegnet som idoler, halvguder og tilbedt av ungdom. Vi har også sportsjerner som både voksne og barn dyrker som idoler.

I Matt 2:2 sier vismennene at de hadde sett ”hans stjerne”, dvs. Kongens stjerne, i øst. Kan det ha vært Jesu ”bilde” de hadde sett? Hadde de sett hans engel, Herrens engel, i en eller annen skikkelse? (jfr. Åp 1:1, ”. . han sendte bud ved sin engel . .”)

Konjunksjonsteorier har flere betydelige vanskeligheter. Det virker ikke sannsynlig at vismennene, dersom de var kyndig i astronomi, ville kalle en gruppe stjerner for ”hans stjerne” (”atou ton astera”). Ikke to av disse stjernene var noen gang så nær hverandre at de kunne se ut som en enkelt stjerne, og de så aldri ut som om de kom i berøring med hverandre. Planetariske konjunksjoner forekommer forholdsvis hyppig, og kyndige astronomer kunne lett ha regnet det ut fra planetenes kjente baner. Det var ikke noe mirakuløst med disse konjunksjonene. Men først og fremst, slike ting – å assosiere stjerner og det planetariske og posisjoner i Zodiac med begivenheter på jorden – er et element i den okkulte og hedenske kulten, astrologi, som Bibelen fordømmer (5Mos 18:10; Jes 47:13-15; m.fl.). Det synes ikke akkurat rimelig å tro at Gud ville assosiere noe som angikk hans kommende inkarnasjon med en hedensk, okkult praksis som han hadde advart sitt folk om å holde seg borte fra. (Institute for Creation Research)

Fortellingen i Matteus om de ”vise menn” og budskapet om Kristus som var født tyder på at dette var noe helt annet enn astrologi og stjernetyding og okkult spådomskunst.

Hvem var disse ”vise menn”?

Ordet som er brukt i den greske teksten for vismenn er magos (magi). Strong’s Dictionary: a Magian, that is, Oriental scientist; by implication a magician: - sorcerer, wise man.

Bibelteksten sier at de kom fra østen, men ikke noe om hvilket land eller region vismennene kom fra. østen eller øst, gr. anatolē, er en geografisk retning (Strong’s). De ”vise menn” kom fra retning øst. De lærde er imidlertid enige om at de kom fra Partia (Persia), den delen av det partiske riket som i dag er Irak.

Magiene var en prestelig kaste tilknyttet de kongelige hoff i Babylon og Persia og endog til mer fjerntliggende hoff som i Arabia og India, som konsulenter og rådgivere for adelsklassen i disse landene. Magiene var både prester og de som godkjente den som skulle bli konge. De var religiøse og sekulære stormenn i landet. De var drømmetydere og astronomer/astrologer. Som religiøse prester og kongens rådgivere var magiene de mektigste ved siden av kongen.

Da Nebukadnesar satte Daniel til “herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn (magier)” ble Daniels religion gjort til statsreligion i Babylon. Astrologi, en okkult spådomskunst utledet av stjerners og planeters antatte innflytelse på jordiske hendelser og menneskers liv (horoskop), som Gud fordømmer, ville ha vært forbudt fra den tid.

Ankomsten til Jerusalem

Herodes og folket i Jerusalem ble forferdet over magienes besøk. Hva var grunnen til forferdelsen?

Julekortene framstiller følget fra østen som tre ”vise menn” eller ”konger”. De reiser uten følge. Det ville være ganske utrolig at et besøk av tre omreisende ”vismenn” ville skape et slikt oppstyr i Jerusalem som vi får inntrykk av i Matteus’ fortelling.

Hvorfor ble de trodd? Hvordan kunne disse fremmede utlendingene og religiøse tullingene, som hadde sett en stjerne og fått budskap om at han som skulle bli jødenes konge var født, i det hele tatt få foretrede og komme inn til selveste kong Herodes og snakke med ham? Hva var det ved deres tilstedeværelse og spørsmål som gjorde at kong Herodes ”og hele Jerusalem” ble ”forferdet”?

Hvor mange «vismenn» som kom fra østen sier Bibelen ikke noe om. Det Matteus sier er at det «kom vise menn fra Østen til Jerusalem». Noe antall er hverken oppgitt eller antydet. (Den norske NB 1930 oversettelsen har et mengdeord (kvantor) i Mat 2:1, ”noen vismenn”. Det er feil. KJV har ikke noe mengdeord som antyder antall vismenn. Det har heller ikke LITV, YLT, Geneva og andre pålitelige versjoner.

Reisefølget fra Østen bestod rimeligvis av noe mer (og noe annet) enn tre fremmede ”astrologer”, som flere moderne oversettere velger å kalle de ”vise menn”. Det var nok helt sikkert mange flere enn tre magier i følget. De hadde kommet fra ”østen”, og var representanter fra en mektig nasjon, og reiste med en militær eskorte og et anselig antall tjenere.  Det var sikkert minst 100 sjeler i følget.

Likevel, hvorfor skulle dette opprøre en mektig konge som handlet etter fullmakt fra det store romerske imperium som angivelig hersket over hele den, på den tiden, kjente verden? Herodes var blitt utnevnt som ”jødenes konge” av ingen mindre enn selveste Cæsar Augustus, så hvorfor skulle Herodes og hele Jerusalem bli opprørt over disse ubetydelige ”vismennene” fra øst?

Faktum er at det romerske imperiet ikke var dominerende i hele datidens kjente verden. De forskjellige nasjoner øst for Judea, som Persia, Babylon, Assyria, mfl., var ikke en del av det romerske imperium, men en del av det store og mektige partiske riket, som var en rival til Rom, en rival som hadde slått tilbake flere av de romerske legionærenes forsøk, inkludert et som var ledet av Herodes selv, før han ble konge, på å underlegge seg det partiske riket. Noen historikere mener at parterne (i.e. perserne) på denne tiden faktisk truet Rom langs grensene til det romerske riket.

Når Jerusalem nå fikk besøk av representanter fra dette riket, dignitærer med tjenere og militær eskorte, da var det grunn til å føle uro. Det kunne tyde på at krig var i emning.

Herodes var blitt innsatt av Rom som konge, med jødenes konge som den offisielle tittel, men her var en delegasjon fra et mektig, fiendtlig imperium som ba om informasjon om den jødenes konge som er født (Matt 2:2). Ikke å undres over at Herodes var opprørt og urolig. Dessuten, disse fremstående personene og deres følge reiste ikke på kameler (slik julekortene gjerne fremstiller dem), men på staselige, sterke hester (for det var slik persiske adelige reiste) og de var temmelig sikker på at den kongen som skulle komme var allerede i landet og at hans tilstedeværelse var blitt bekjentgjort av Gud selv ved at denne kongens ”stjerne” hadde vist seg for dem. De hadde ”sett hans stjerne i østen” og var kommet for å tilbe ham.

En virkelig stjerne?

Fra hans stjerne hadde magiene på en eller annen måte fått vite at jødenes Messias var født.

Det står ingen ting om at stjernen ledet dem på veien fra østen til Judea og Jerusalem.  De fortalte til Herodes at de hadde sett «hans stjerne» i østen, ingen ting om at denne stjernen hadde ledet dem på veien til Judea. Magienes store glede da stjernen viste seg for dem igjen da de nærmet seg Betlehem, tyder på at det var gått lang tid siden de så den. Teksten i Matteus indikerer at de ikke hadde sett «hans stjerne» siden den viste seg for dem i østen, før de dro ut på reisen til Judea.

Vi kan ta med i historien at et stort antall jøder, levitter og benjamitter fortsatt var tilbake i Babylon og de omkringliggende områdene, for bare en del av jødene vendte tilbake til Jerusalem fra eksilet i Babylon (Esra 2:64-67). De fleste ble værende. Noen av dem, etterfølgere av Daniel, Sadrak, Mesjak og Abed-Nego, kan ha vært magier eller guvernører. Det er derfor ikke usannsynlig at «vismennene» var etterkommere av jødene som var blitt tilbake og som tilhørte presteklassen eller var gudfryktige guvernører eller høytstående embetsmenn.

Under hebreernes fangenskap i Babylon hadde kong Nebukadnesar opphøyet profeten Daniel til øverste leder av magiene (Dan 2:48), og Daniels lære ble siden offisiell statsreligion.  Daniels Gud ble dyrket i Babylon (Dan 4:34–37).  Magiene var således kjent med de bibelske skrifter og profetier om Messias – en konge, ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste” (Jes 9:6) og ”Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten.”  (4Mos 24:17)

Stjernen skal altså ”stige opp av Jakob (Israel)”. Det er tydelig at det ikke er snakk om et himmellegeme, men et menneske – en konge – som skulle komme fra Israel. Det er Kristus.

Magiene visste at en jomfru skulle bli med barn og føde en sønn (Jes 7:14) – Guds Sønn. Det er da ikke usannsynlig at de søkte etter den lovede Messias – en Gjenløser for Israel (Jes 44:23) – ikke etter en sekulær kongesønn. Nå hadde de sett hans stjerne og var kommet for å ære og tilbe ham. At de dro til Jerusalem kan tyde på at de ikke hadde detaljert opplysning om hvor i Judea barnet var blitt født. De dro følgelig til Jerusalem, som var hovedstaden.

Det tok rimeligvis tid å organisere en så lang reise for adelsmenn. Betraktelig tid krevdes for å samle sammen et følge av tjenere og soldater og offiserer, hester, kameler, vogner og trekkdyr, proviant og forråd til hele følget og gaver til barnet. La oss anta at forberedelsene til reisen tok en måneds tid. Selve reisen, langs Eufrat til Aleppo og derfra sørover langs kysten til Jerusalem (”Den fruktbare halvmåne”), var sirka 1600 km.

En romersk legion på Jesu tid tilbakela 30+ km per dag. Dersom vi gir magiene og deres følge en tilbakelagt distanse på 25 km per dag, så ville reisen ha tatt 2-3 måneder, inkludert forberedelsen. Jesus må da ha vært minst 2 måneder gammel da magiene nådde frem til Jerusalem og Betlehem, dersom Jesus var blitt født allerede da magiene først så ”hans stjerne” i østen og fortalte dem at jødenes konge var født. Det utelukker at julekortenes illustrasjon av ”tre vise menn” sammen med gjeterne og Jesus i krybben har noe med virkeligheten å gjøre.

Imidlertid var Jesus ifølge bibelhistorikere nesten 2 år gammel da ”vismennene” fra østen kom for å tilbe ham (ref. Mat 2:16-18), men det er en annen historie.

Odd S. Beverfjord