Av Amund Garfors.
I går var det 78 år siden Norge ble overfalt av nazistene. Ikke minst her i Narvik burde aldri dette overfallet bli glemt. Men det ser ut som både Fremover og andre aviser i dette fylket og for øvrig i resten av landet, ønsker å forbigå dette i stillhet. Hvordan kunne egentlig dette skje, at Norge plutselig ble hærtatt og var i krig med Tyskland? Var våre politikere den gang fullstendig uten etterretning, eller ga de bare fullstendig blaffen i alle advarsler? Der man i tillegg omtrent hadde lagt ned hele vårt Forsvar? Og der kampviljen i folket omtrent var fjernet av de samme politikerne. All innsats fra disse eventyrerne som satt med makta den gang, gikk kun i retning av fred og nedrustning. Der deres mantra var ”Den brukkne geværs politikk” som ble vår bane. For krigen, den fikk vi uansett. Og Narvik var en av de byene i Norge der det gikk hardest for seg. Ja, der disse to aldrende og utdaterte panserskipene ”Norge” og ”Eidsvoll” ble tyskernes rov. Og begge krigsskipa ble raskt og effektivt senket på Narvik havn, hvor nesten 300 menige og offiserer fant sin våte grav i et inferno av eksplosjoner, brennende olje, granater, prosjektiler, snøkov og et frådende hav.
Ja tenk det at i 1933 – samme året som Adolf Hitler kom til makta i Tyskland, så stemte Arbeiderpartiet for full avvikling av militæret. Og der vi hadde en dåre av en forsvarsminister og tidligere kommunist. Som var viden kjent for sin antimilitarisme, denne naive Christian Fredrik Monsen, og som ble en ulykke for landet. Dessverre var det mange slike som ham den gang, og som burde ha fått sin dom etter krigen. Men de gikk dessverre klar alle sammen…
Og hva som slår meg nå, det er den samme naivitet og likegyldighet som de hadde den gang, og til det vi nå ser råde grunnen i landet. Den samme slående uansvarlighet ser vi hos dagens liberale politikere i Ap, SV, Krf, SP og MDG. Ja ikke minst innafor media, som på den 9de April i går, ikke en gang hadde en liten artikkel eller en notis om denne historiske dagen. Og det er mer enn skammelig at de prøver seg på noe slikt. For det ser ut for meg at historien om krigen, den skal feies under teppet en gang for all tid. Og der den oppvoksende slekt skal hindres i både å høre og lære om denne fatale dagen for vårt land. En kan jo bare spekulere på om barna i dag lærer noe som helst om vår tidligere krigshistorie? Men nå skal vel alt nulles ut, der patriotisme, fedrelandskjærlighet og offervilje skal kastes på bålet, der kampen for eget land og folk skal stilnes og ikke lenger skal ha noen gyldighet kanskje?
Men er det noen forskjell på dagens politikk og den politikk som ble ført den tid? Nei, jeg ser heller at det er blitt langt verre. Naivismen og tåkeleggingen er i dag vel så stor som i årene fram til 1937. Vi fikk til fulle se det på Høyres landsmøte sist helg, der Erna Solberg demonstrerte for oss alle hvor latterlig lite disse menneskene har lært av historien. Og det bare dagen før 9.april…!! Jo, man kan selvfølgelig unnskylde disse 30-talls politikere for deres unnfallenhet, naivitet og uansvarlighet. Men når vår tids nokså høyt utdannede politikere med en helt annen historisk innsikt, gjentar nøyaktig de samme feil, da blir man omtrent både målløs og rådløs.
Fornektelsen av virkeligheten er aldeles ikke noe nytt i norsk politikk. For meg ser det ut som fornektelsen har fått lov til fortsette inn i dagens lemfeldige politikk, inkludert offentlig sjikane, utestegning og mistro av alle som er for en restriktiv innvandring. Der vi som har advart mot den massive folkeforflyttingen, og som trolig som vil sette 9.April 1940 i skyggen av hvilken terror som kan ramme oss alle til slutt dersom ikke vett og forstand snarest kobles inn.
Dessverre var dialogen den gang på 30-tallet den samme mantra og nøkkelord som vi hører i dag fra de samme politikerne. Naive som de er, så tror de fortsatt på at bare man har gode intensjoner og forholder seg passiv, er snill og grei og snakker varmt om integrering og arbeidsplasser, ja omtrent som man er immun mot både virkeligheten, krig og alt vondt i verden, så vil dette eksperimentet ende så godt så godt. Og ser man på nærværet av de tyske soldatene som hadde inntatt Norge den gangen og dagens ”nye herrefolk” som våre politikere aldri får nok av i kongeriket, så er den store og viktige forskjellen at nazistene var bare her i fem år. Deretter dro de tilbake til Tyskland når krigen var tapt. Mens de som kommer i dag, de er kommet for å bli, og med venstresidens og AP/Høyre sin velsignelse. Der det norske folk blir nærmest tvunget til å akseptere de store endringene i vårt land. Der vi ikke skal gjøre annet enn å innordne oss og forholde oss stille og rolig. På samme måte som ordren til folket var den 9.april 1940… Dessverre råder uvitenhet, likegyldighet og naivitet nå som den gang, og jeg ser med stor bekymring på de årene som ligger framfor oss, og der vi intet har lært!
NARVIK, 10.04.2018 AMUND GARFORS
I går var det 78 år siden Norge ble overfalt av nazistene. Ikke minst her i Narvik burde aldri dette overfallet bli glemt. Men det ser ut som både Fremover og andre aviser i dette fylket og for øvrig i resten av landet, ønsker å forbigå dette i stillhet. Hvordan kunne egentlig dette skje, at Norge plutselig ble hærtatt og var i krig med Tyskland? Var våre politikere den gang fullstendig uten etterretning, eller ga de bare fullstendig blaffen i alle advarsler? Der man i tillegg omtrent hadde lagt ned hele vårt Forsvar? Og der kampviljen i folket omtrent var fjernet av de samme politikerne. All innsats fra disse eventyrerne som satt med makta den gang, gikk kun i retning av fred og nedrustning. Der deres mantra var ”Den brukkne geværs politikk” som ble vår bane. For krigen, den fikk vi uansett. Og Narvik var en av de byene i Norge der det gikk hardest for seg. Ja, der disse to aldrende og utdaterte panserskipene ”Norge” og ”Eidsvoll” ble tyskernes rov. Og begge krigsskipa ble raskt og effektivt senket på Narvik havn, hvor nesten 300 menige og offiserer fant sin våte grav i et inferno av eksplosjoner, brennende olje, granater, prosjektiler, snøkov og et frådende hav.
Ja tenk det at i 1933 – samme året som Adolf Hitler kom til makta i Tyskland, så stemte Arbeiderpartiet for full avvikling av militæret. Og der vi hadde en dåre av en forsvarsminister og tidligere kommunist. Som var viden kjent for sin antimilitarisme, denne naive Christian Fredrik Monsen, og som ble en ulykke for landet. Dessverre var det mange slike som ham den gang, og som burde ha fått sin dom etter krigen. Men de gikk dessverre klar alle sammen…
Og hva som slår meg nå, det er den samme naivitet og likegyldighet som de hadde den gang, og til det vi nå ser råde grunnen i landet. Den samme slående uansvarlighet ser vi hos dagens liberale politikere i Ap, SV, Krf, SP og MDG. Ja ikke minst innafor media, som på den 9de April i går, ikke en gang hadde en liten artikkel eller en notis om denne historiske dagen. Og det er mer enn skammelig at de prøver seg på noe slikt. For det ser ut for meg at historien om krigen, den skal feies under teppet en gang for all tid. Og der den oppvoksende slekt skal hindres i både å høre og lære om denne fatale dagen for vårt land. En kan jo bare spekulere på om barna i dag lærer noe som helst om vår tidligere krigshistorie? Men nå skal vel alt nulles ut, der patriotisme, fedrelandskjærlighet og offervilje skal kastes på bålet, der kampen for eget land og folk skal stilnes og ikke lenger skal ha noen gyldighet kanskje?
Men er det noen forskjell på dagens politikk og den politikk som ble ført den tid? Nei, jeg ser heller at det er blitt langt verre. Naivismen og tåkeleggingen er i dag vel så stor som i årene fram til 1937. Vi fikk til fulle se det på Høyres landsmøte sist helg, der Erna Solberg demonstrerte for oss alle hvor latterlig lite disse menneskene har lært av historien. Og det bare dagen før 9.april…!! Jo, man kan selvfølgelig unnskylde disse 30-talls politikere for deres unnfallenhet, naivitet og uansvarlighet. Men når vår tids nokså høyt utdannede politikere med en helt annen historisk innsikt, gjentar nøyaktig de samme feil, da blir man omtrent både målløs og rådløs.
Fornektelsen av virkeligheten er aldeles ikke noe nytt i norsk politikk. For meg ser det ut som fornektelsen har fått lov til fortsette inn i dagens lemfeldige politikk, inkludert offentlig sjikane, utestegning og mistro av alle som er for en restriktiv innvandring. Der vi som har advart mot den massive folkeforflyttingen, og som trolig som vil sette 9.April 1940 i skyggen av hvilken terror som kan ramme oss alle til slutt dersom ikke vett og forstand snarest kobles inn.
Dessverre var dialogen den gang på 30-tallet den samme mantra og nøkkelord som vi hører i dag fra de samme politikerne. Naive som de er, så tror de fortsatt på at bare man har gode intensjoner og forholder seg passiv, er snill og grei og snakker varmt om integrering og arbeidsplasser, ja omtrent som man er immun mot både virkeligheten, krig og alt vondt i verden, så vil dette eksperimentet ende så godt så godt. Og ser man på nærværet av de tyske soldatene som hadde inntatt Norge den gangen og dagens ”nye herrefolk” som våre politikere aldri får nok av i kongeriket, så er den store og viktige forskjellen at nazistene var bare her i fem år. Deretter dro de tilbake til Tyskland når krigen var tapt. Mens de som kommer i dag, de er kommet for å bli, og med venstresidens og AP/Høyre sin velsignelse. Der det norske folk blir nærmest tvunget til å akseptere de store endringene i vårt land. Der vi ikke skal gjøre annet enn å innordne oss og forholde oss stille og rolig. På samme måte som ordren til folket var den 9.april 1940… Dessverre råder uvitenhet, likegyldighet og naivitet nå som den gang, og jeg ser med stor bekymring på de årene som ligger framfor oss, og der vi intet har lært!
NARVIK, 10.04.2018 AMUND GARFORS