Ap-politikere vil fjerne K-en i faget KRLE

Anniken Huitfeldt går inn for å fjerne 'K' fra KRLE-faget.
Det vil gi mindre kristendomsundervisning i skolen.
Foto: Svein Sundsdal / NRK.
Av Spikeren (Kilde: NRK.no). 

Den 6 april 2017, skriver NRK at Anniken Huitfeldt (Ap) og AUF-leder Mani Hussaini ønsker i sitt programutkast å fjerne K-en i religion og livssynsfaget KRLE.

Huitfeldt og Hussaini går inn for å «utvikle religions- og livssynsfaget til et mer inkluderende fag og dermed fjerne ‘K’ fra KRLE-faget», skriver Klassekampen. Partiets sentralstyre har i sitt utkast valgt å beholde K-en.

– Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap ønsker å fremme mangfold og toleranse, må̊ K-en ut, sier Hussaini. - Men hvis Ap virkelig ønsker å fremme mangfold og toleranse, hvorfor må̊ da K-en ut, spør vi? Er ikke det litt motsigende?

Nå kjenner ikke jeg Mani Hussaini annet enn fra det jeg har lest om ham på internet, blant annet gjennom et portrettintervju i Dagens Næringsliv, der Hussaini konkluderer med at "Det er ingenting spesielt ved meg". Samtidig viser HRS til en noe merkelig uttalelse i Oppegård avis, der Hussaini sier følgende:

– Faren min, som var politisk flyktning fra Syria, spurte læreren hvor mye skolegangen kostet (i Norge) for lillesøsteren min og meg. Læreren svarte at det var gratis, men faren min forstod ikke at det gikk an. Men han forstod til slutt, og jeg har aldri sett ham så glad! Han ville aldri hatt råd til å sende alle sine tre barn på skolen.

HRS kan imidlertid avsløre at skolen er gratis også i Syria. Ifølge NOKUT (Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen) avdeling for utenlandsk utdanning, som omtaler det syriske utdanningssystemet, var grunnskolen frem til 2002 gratis og obligatorisk fra 6-årsalderen (som vår barneskole), deretter gratis, men ikke obligatorisk, ungdomsskole med en varighet på tre år. Etter 2002 er det blitt ni års obligatorisk skolegang, med nasjonalisert standardisert pensum satt av det syriske utdanningsdepartementet. Med andre ord er utdanningssystemet i Syria langt på vei likt det i Norge.

Også MIFF finner mange av Hussainis antisemittiske uttalelser som underlige for en mann som hevder å ha "nullstilt" seg og "lest historien på nytt" etter at han kom til Norge. Da nyvalgt AUF-leder Mani Hussaini gikk på skole i Syria lærte han å hate Israel. Da han kom til Norge måtte han “nullstille seg og lese historien på nytt”. En gjennomgang av Hussainis uttalelser om Israel viser at mer nullstilling må til, skriver Conrad Myrland i MIFF.

På Google har dessuten Bjørn Grønvold en ganske forseggjort artikkel med tittelen: "AUF-leder Mani Hussaini avslørt som muslim". Her tar Grønvold frem enda flere merkelige uttalelser fra Mani Hussaini, som hevder seg "nullstilt" og påstår at "det er ingenting spesielt ved meg"

Når det gjelder Anikken Huitfeldt, så vet vi vel alle hva hun står for. Arbeiderpartiet har slått fast at multikultur er bra, og kritikk mot dette nører opp under hat. "Vi kommer til å være helt kompromissløse i forsvaret av det flerkulturelle Norge", sa hun bl.a. etter 22 juli.

Noen hevder sågar at Anniken Huitfeldt skal ha kommet med følgende uttalelse på TV i 2014: "Multikultur skal befolkningen få - enten de liker det eller ikke". Terje Tvedt nevner også denne uttalelsen i sin bok "Det internasjonale gjennombruddet".

Ifølge Klassekampen har alle APs fylkeslag som har tatt stilling til saken, bestemt seg for å fjerne K-en når partiets landsmøte går av stabelen senere denne måneden (april 2017). Det er hittil snakk om åtte fylkeslag, blant de fra Sogn og Fjordane, Hordaland og Vestfold.

I samarbeid med Solberg-regjeringen fikk KrF i 2013 gjennomslag for K-ens retur. Da ble det bestemt at om lag halvparten av faget skal handle om kristendom.

– Resultatet er at det blir mindre tid til etikk og andre religioner. Vi er ikke uenige i at den kristne kulturarven skal ha størst plass i Norge, men vi mener religionsfaget bør være livssynsåpent, sier Huitfeldt.

Å beholde 'K' i KRLE var en av forslagene Ap ville friste KrF til samarbeid med da de tidligere i år lokket partiet vekk fra det borgerlige samarbeidet.

– Vi er åpne for å endre landet sammen med andre. Da må vi også kunne lytte til andre for å finne løsninger. Jeg tror programmet innbyr til det, sa Støre den gang.

Spikeren