NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 3. juni 2018

Bare èn vinner

Andakt av Spikeren.

Er det noe nordmenn liker, så er det idrett og sport. Hvor mange mer eller mindre spenstige nordmenn ser vi ikke joggende, løpende og ikke minst syklende rundt om på veiene våre, hvor de nærmest setter livet på spill, der de tråkler seg mellom biler og busser og alle slags hindringer.

Det trenes og tevles så svetten siler på treningssentre og idrettsbaner, der hver og en har en hemmelig aspirasjon om å bli best - eller ihvertfall bedre enn naboen.

De mest suksessrike kommer gjerne på TV hvor de blir heiet frem og rost opp i skyene for sine fantastiske prestasjoner.

Til slutt blir det kåret en vinner som overøses med heder og ære idet han mottar både seierskrans og store pengebeløp som lønn for sitt strev.

I Bibelen sammenlignes livsløpet vårt med løpet på en idrettsbane. I 1 Kor 9,24 leser vi følgende: "Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den!"

La du merke til at det stod "men bare én vinner seiersprisen", og at vi skal løpe "slik at dere vinner den!"? For meg høres det fryktelig strevsomt ut. Ja, faktisk komplett umulig når vi leser hva som står i neste vers:

1 Kor 9,25 "En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner." Kan du med hånden på hjertet si at du har "nektet deg alt"? At du aldri har benyttet deg av fordeler og privilegier som fremmet deg selv og dine egne interesser? Kan du med hånden på hjertet si at du aldri har hatt noen sidesprang eller tatt noen snarveier der anledningen bød seg? Det kan ihvertfall ikke jeg si om mitt liv.

Da blir det i såfall enda mer alvorlig når vi leser det som står i 2 Tim 2,5 "Og en idrettsmann må følge reglene, om han skal vinne seierskransen." For jeg vet at jeg har brutt reglene både titt og ofte. Ja, jeg bryter dem faktisk hver eneste dag, om jeg skal være ærlig. Dermed kan jeg aldri i verden vinne noen seierskrans, for jeg har både jukset og diskvalifisert megselv på forhånd. Da må jeg bare si som det står i Job 9,29 "Hvis jeg må stå der skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?"

Men når alt håp er ute, da kommer Guds Ord med håp og trøst til oss. Se bare hva som står i Fork 9,11 "Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, og ikke de tapre som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden møter dem alle."

1 Kor 15,57 "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!"

Fil 4,13 "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk."

Så er det altså ikke min innsats og mine prestasjoner som teller. Det er Jesu verk og hans seier som gjelder for oss, om vi bare vil ta imot. For det finnes bare èn vinner. Det er Jesus! Og han har allerede seiret for oss, slik han selv sier i Joh 16,33 "Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!"

Dersom vi tar bolig i ham, kan vi si som det står i 2 Tim 4,7 "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen." Så skal vi vandre etter det som står i Ef 2,10 "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." Men det viktigste av alt er at vi bevarer troen på hva Guds Ord forteller til oss.

2 Tim 4,8 "Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet."

Spikeren