Ode til skvallerkålen

Av Ten4. 


Du er frekk, for du trenger deg inn på privat territorium uten å ense skiltene:
- Skvallerkål er uønsket på denne plen! - Overtredelse straffes med DØDEN!

Du er stygg, og vaier i vinden med din egen følelse av å være vakker.
Poteter er vakrere.

Da du stakk foten i dørsprekken, så visste jeg at jeg hadde tapt.

For når du først har kommet, så er du umulig å bli kvitt.

Røttene din stikker 60 cm ned i bakken, og danner et nettverk.
Selv en mikroskopisk rest av røttene dine gjør at du kommer tilbake.

Du er seig. Dessverre.

Som i praksis betyr at jeg enten må akseptere deg, eller fjerne all jord og skaffe ny.

Jeg skjærer tenner og forbanner min ulykksalighet.

Jeg prøver å kvele deg med tykk svart hageplast.

Likevel er du frimodig nok til å smyge deg opp rundt plasten, for du eier ikke skamvett.
Tar du ikke et hint?

Når jeg er sur og går inn døra, så er du freidig nok til å banke på og be om vann.

Jeg går på med bazooka og flammekaster, men du bare ler hoderystende og sier:
- Sees om noen få dager kompis.- Ciao!

Nå er det personlig! Nå er det krig!

Jeg går aktivt inn med napalm, som brenner ned både gård og grunn.

Mismodig besøker jeg branntomta noen dager senere.

Og der får jeg se flere spredte skvallerkål som vinker muntert i vinden.

- Hei kompis, vi hadde godt av å brenne litt.

- Det gjorde at konkurrentene forsvant, så nå kommer vi sterkt tilbake.

- Vi gjør det jo for å pynte opp i branntomta kan skjønne, så takk til oss er på sin plass.

Jeg ser en løvetann også, og sier:
- Hahaha ikke alle konkurrentene forsvant din dumme klorofyllsekk.

- Å du tenker på løvetannen, kompis? - Det er vår kjære bror!

Ten4