Søndagsskolens betydning og dens motstandere

Av Olav Hermod Kydland.

Søndagsskolen har hatt stor betydning for kristenlivet i Norge. Men beklageligvis er det mange menigheter og bedehus som ikke har søndagsskole for barn nå for tida.

I det gamle Israel la en vekt på å lære barna om Gud og hans lover. I 5 Mos 6 taler Moses om bud, lover og forskrifter som Herren har befalt Moses å lære folket og leve etter i det landet de snart skulle ta i eie. 

Folket skulle frykte Herren sin Gud og ta vare på alle hans lover og bud. Dette gjaldt også for deres sønner og sønnesønner så lenge som de levde.

Israel skulle legge vekt på at Herren, deres Gud er én. Det finnes ikke andre virkelige guder i verden. Derfor lød oppfordringen: ”Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt!” (5 Mos 6,5) 

Disse ord skulle folket gjemme i sitt hjerte og bringe dem videre: ”Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.” (5 Mos 6,7)

Hele folket skulle bekjenne seg til Herren og leve etter hans lover og innprente dem i sine barn.

Dette bør vi alle ta lærdom av, både i hjemmet og i alt barnearbeid, i vår tid også.

Våre barn må få lære at Den treenige Gud har skapt universet og holder alt oppe. Han har også skapte mennesket. I 1 Mos 1,27 leser vi: ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem,

Gud skapte mannen først, og deretter av mannens ribben skapte han kvinnen og sa: ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.” (1 Mos 2,24) Barna må få lære at Gud har skapt dem som gutter og jenter, og at ekteskapet er et livsvarig, monogamt forhold (pakt) mellom én mann og én kvinne.

Barna må også få lære om syndefallet hvor slangen forførte både Adam og Eva. De var ulydige mot Gud og falt fra ham. Til slangen sa Herren: ”Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.” (1 Mos 3,15)

Gud lovet med andre ord å sende en frelser som skulle seire over slangen og frelse menneskeslekten fra deres synder. For å fullføre sitt løfte utvalgte Gud Abraham fra Ur i Kaldea og ga han løftets land. Israel er Guds utvalgte folk.

GT er en frelseshistorie. I sitt råd hadde Herren besluttet at i dette folket skulle Guds frelser fødes. I tidens fylde ble Guds Sønn og Menneskesønnen født av jomfru Maria i Betlehem, i Davids stad.

Barna må også få lære om Jesu gjerning. Han forkynte at himmelriket var kommet nær, helbredet syke og viste kjærlig omsorg overfor de fortapte får i Israel.

Men han ble anklaget for gudsbespottelse og dømt til døden. På Golgata kors tok han all verdens synd på seg og døde en stedfortredende død for alle mennesker. Jesus var uten synd, men han ble gjort til synd for oss, for å forsone verden med Gud. (2 Kor 5,19)

Jesus døde og ble lagt i en grav. Men døden kunne ikke holde på han. Derfor vakte Gud han opp fra de døde, og han viste seg for noen kvinner og senere for sine disipler.

Førti dager etter sin oppstandelse, ble Jesus tatt opp til himmelen hvor han sitter ved Guds høyre hånd, men skal komme igjen for å dømme levende og døde.

På pinsedag kom Den Hellige Ånd til jord, og den nytestamentlige kirke ble grunnlagt. Den Hellige Ånd skulle overbevise verden om synd, rettferdighet og dom. Alle mennesker er syndere og trenger Guds nåde. Den som tar imot evangeliet og blir døpt, blir frelst, sier Guds ord. (Mark 16,16)

Det er viktig at barna får lære Bibelen å kjenne, og alt hva Den treenige Gud har gjort og gjør for at vi en dag skal få komme til han i det nye Jerusalem.

Men motstandere av kristendommen har også forstått hvor viktig det er å få tak i barna og lære dem opp på sin måte. Bjarne Hareide skriver i sin bok: ”Skal kristendommen ut av skolen? ”: Den kristne søndagsskolen var tydeligvis også et irritasjonsmoment. Den fikk ofte gjennomgå i deres presse. I 20-årene prøvde de selv å lage barnelag og søndagsskoler. Ideen er ikke original, den kommer utenfra. Tanken ble først ivret av Christian Hilt i en brosjyre ”Arbeiderbevegelsen og barna” (1921). Slagordet var å skape en barnebevegelse, så intet arbeiderhjem lenger behøvde å la sine barn gå i borgerlige barneorganisasjoner! Med ”borgerlige” siktes her til de kristelige, da det ikke fantes andre som arbeidet blant barna på den måten.

Rent hissige utfall kunne komme mot søndagsskolene selv fra hovedorganet i Oslo: "Hederlige, renslige og rettenkende mennesker må gripes av vemmelse over den trafikk som er drevet av svartkjoler og bedehusfolk. Kan man med trygghet og tillit sende sine barn til søndagsskoler, hvor disse personer opptrer som lærere? På ingen måte. Det vil være ansvarsløs gjerning. Ta barna ut av disse lumre skoler og send dem til deres kamerater i de kommunistiske barnelag, vårt parti har opprettet. Der kommer de i sunde og friske omgivelser, som virker oppdragende og ikke forkvaklende som i de pietistiske søndagsskoler.” (Arbeiderbladet 9/12 1955) 

Det ble satt i gang et intenst arbeid for disse kommunistiske og sosialistiske barnelag og søndagsskoler, skriver Hareide videre. Den første tid hadde bevegelsen en del vind i seilene, så den til dels grep litt inn i de kristne søndagsskolene. Men det viste seg snart at dette kunne ikke holde. Hva hadde de egentlig å gi barna – utenom sin politikk? Spør Hareide og hevder at den kan ikke i det lange løp appellere til barnesinnet. 

Nei, hva mer enn sin politikk har sosialistene å gi sine barn? De ønsker å lage et paradis her på jord hvor alt er befridd fra kristendommen og de 10 bud. (Jvf. Salme 2)

Studentopprørets far, Herbert Marcuse, som var medlem av Frankfurterskolen hevdet: ”For å kunne befri barna fra ”undertrykkelse” alt i ung alder, trekker man dem så langt som mulig unna foreldrenes innflytelse. Ved hjelp av heldags og integrerte enhetsskoler blir de nivellert og indoktrinert. Ideologisert seksualundervisning og nedbygging av skamfølelse skal hjelpe til å danne det ”autonome menneske”. (Fra ”Den fordekte krig” av Hans Graf Huyn)

Denne ideologi omsettes i praksis i dagens Norge hvor Gud og hans bud forkastes. Men vi gjør klokt i å lytte til kong Håkon VIIs ord: ”Det er bare gammeldags, god kristendom som kan redde verden i denne tid. Vi må vende tilbake til de kristne verdier som hele vår kultur bygger på.”

Derfor er det så viktig at barna får innføring i kristendommen, mens de er små slik at de har noe ballast før de møter de demonisk inspirerte kulturmarxistiske ideer som forakter Den treenige Gud og hans livslover for menneskelivet.

Olav Hermod Kydland