NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 19. juni 2018

Stryk kristenkorset av ditt flagg

Tidligere kirkeminister Rigmor Aasrud (AP).
Av Arnhild og Dan Odfjell.

Hvor står det i Arbeiderpartiets valgprogram at kirken skal desimeres? Hvor er de kristne i partiets egne rekker som kan akseptere et slikt gufs fra Sovjetsamveldet?

Varg Vikernes (Greven) ville ødelegge de gamle kristne symbolene. Det måtte han i fengsel for, etter å ha veltet gravstøtter og å ha ildpåsatt kirker.

Hva skal vi så mene om kirkeminister Rigmor Aasrud, som personlig kontrollerer at korstegnet på bedehus fjernes? Hun var nylig i Skien. Nærmest som en vaktmester gjorde hun nettopp det. Helt utrolig. Flere med oss trodde at en norsk kirkeminister skulle verne om kirken og hva norsk kultur og norsk moral faktisk er bygget på fra gammelt av.

Hvor står det i Arbeiderpartiets valgprogram at kirken skal desimeres? Hvor er de kristne i partiets egne rekker som kan akseptere et slikt gufs fra Sovjetsamveldet? Det var Norgesavisen, datert 14. august, som fikk oss til å tenke på dette.

Sosialismen har ingensteds vært opptatt av individuelle borgere, og ser på kristne og kristne symboler som rivaliserende elementer. I Arbeiderpartiets historie ligger det tykke lag med slike bestrebelser. Sosialisten Øverland i 1931 skrev det slik: «Stryk kristenkorset av ditt flagg, og heis det rent og rødt».

Sosialistene synes gjennom embetsverket - og på en særdeles stille måte - å ha fått lovendringer på plass. I tillegg har vi sett en multikulturdoktrine introdusert som ny staffasje rundt Arbeiderpartiets ideologi. Også dette oppnådd på tvers av eller under den politiske radaren. Slik blir det snart blasfemi å kritisere Arbeiderpartiets politikk.

De endringene som kom gjennom grunnlovsendringene i fjor gir adgang til slikt hærverk som vi nå ser i Skien, der en maler over og fjerner kristne symboler. I dette perspektiv burde man reflektere over hvordan det vil gå den dagen minister Rigmor Aasrud eller andre av partitoppene kommer for å tilse at islamske symboler males over og rives ned?

Hvem har spurt oss velgere om lov til å omdøpe eksisterende kirkegårder til «gravsteder»? Ordet kirkegård er uløselig knyttet til begrepet vigslet jord. Et gravsted kan være hva og hvor som helst. Humanetikerne, oppmuntret og støttet av Arbeiderpartiets sentral-ledelse, står bak denne kirkens desimering, som et ledd i en kynisk kampanje, der en rett og slett tvinger sosialistisk ideologi ned over hodene på folk.

De fleste nordmenn misliker hærverk på kristne symboler. Selv ikke-praktiserende kristne. Dette gjelder nemlig noe så fundamentalt som respekt for våre familier og våre forfedre. Om begrepet «kirkegård» ikke betyr noe, hvorfor finner da Rigmor Aasrud det nødvendig å destruere det? Hva er det som haster slik? Dette må vi øyeblikkelig stå opp imot, et opplagt krav fra etniske nordmenn. På tvers av partitilhørighet. Det handler om å sette grenser og rammer, og har intet med «rasisme» å gjøre.

Dette er kun del av trolleriet i kampanjen mot kristne symboler: Den som reiser seg til kritikk forsøkes sannelig gjort til rasister. Se bare på motstøtene da trøndere ba Arbeiderpartiet ryke og reise etter at Stiklestad så flittig ble forsøkt gjort til et internasjonalt, multikulturelt senter! Nå har altså administrasjons og kirkeminister Rigmor Aasrud allerede vært i Skien og tilsett at korset males over og tildekkes på kapeller.

Opposisjonspolitikerne må ha falt helt i søvn etter åtte år, under makten som rår. Igjen: Hvem tror at de til tider hissige muslimene, som er meget bevisste sine tradisjoner, ville tolerert om regjeringen krevde at de skulle fjerne sine symboler? Det synes helt klart at det diskrimineres her. At det snart bare er innflyttede nye nordmenn som får full respekt og ro til å dyrke sin medbrakte muslimske tro.

Hvem har tenkt på de langsiktige konsekvenser? Vi roper et varsko. Det er da her bemerkelsesverdig at hedninger må gjøre andre til hedninger. At kristne ikke kan få være i fred. Selv ikke her til lands, i et såkalt demokrati. Men det er vel håp. Vi er tross alt i et valgår.

Arnhild og Dan Odfjell

(Første gang publisert i Dagen, 27 august 2013.)