NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 24. juli 2018

Om bybrannen i Ålesund i 1904!

Bare Walderhuset stod igjen etter brannen i 1904.
Tipset av TorsteinP (kilde: Fremtidstro).

Skrevet av Jan Ernst Gabrielsen, Forkynner og Misjonsleder.

Jeg har delt litt om brannen i Ålesund i 1904 og bakgrunnen for denne. Jeg vil gjerne dele enda litt fra bakgrunnen for dette, og hvordan det er sterkt knyttet opp mot bønn og vekkelse. Det begynte faktisk med en av Misjonsforbundets viktigste forkynnere i oppstarten i Norge og Sverige, Fredrik Franson. Jeg har sakset litt fra internett på Misjonskirkens hjemmeside, som forteller om hvordan denne vekkelsesevangelisten ble jaget ut av Ålesund. Da Franson kom ut av byen og innover mot Nørve steg han opp på en stor stein, vendte seg mot folkemassen og uttalte sin store profeti: «Som dere i dag jager meg ut av byen, skal dere selv en dag bli jaget samme vei». Bybrannen kom kort tid etterpå.

Jeg har under dette satt inn den spesielle historien fra bønnekjempen, Anders Nord, som fikk englebesøk dagen før brannen, og fortalte at han skulle bli beskyttet. Huset ble stående helt uskadd, mens alle husene omkring brant ned. Dette er spennende lesning om hvordan Bibelens Gud er historiens Gud og følger med i det som skjer.

Misjonskirkens historie: 1896-1946 - Misjonshuset i Ålesund

Et navn lyser med en særlig glans i Frimisjonens historie i hele vårt land, og det er navnet Fredrik Franson. Som en ildfakkel kom han også til Ålesund i 1883, og hans store emne var: Jesus kommer snart. Derfor slet han seg også helt ut i sitt arbeid for sjelers frelse.

Møtene holdtes i Murgården, i Petrine Hatles skredderverksted, på salen hos Knut Bang og andre steder. Det var dog nesten som om man var henvist til de første kristnes tid, da både fyrste, geistlighet og folket slo seg sammen for å hindre evangeliets utbredelse; men som det kunne sies da, kunne det sies om Fransons virksomhet, at Guds Ord hadde framgang og utbredte seg. En gang var der et sted arrangert et møte hvor der ble talt i mot Fransons virksomhet. Franson selv kom tilstede, og etter at de andre hadde talt, gikk han fram og ville svare for seg. Da var det noen som slukket lyset. Franson sa da bare noe som dette: «Måtte Gud ikke slukke nådelyset for dere.» Det sørgeligste var, at motstanden ikke var minst fra prestene og andre religiøse ledere. Slik var det på Jesu tid - på Hans Nielsen Hauges tid - og så på Fransons tid. Levende kristendom har jo alltid vært formalismens fiende.

Omsider forbød politiet Franson å preke innenfor byens grenser. Det var da han samlet de store menneskemasser på Rekdalshaugen på Nørve. Her var det at Borgund-presten opptrådte på møtet og sa at Franson kom og ødela hans menighet. Folk var så opphisset at politiet måtte eskortere Franson hjem. Ja, til og med politimester Berner, som i øvrig hadde meget til overs for Franson, måtte følge ham for å beskytte ham.

Drikk og spetakkel var alminnelig på møtene. En gang spente pøbelen et tau om huset hvor Franson bodde og ville dra både ham og huset på sjøen, og en natt folk hadde fått vite at han skulle reise, gikk man å ventet for å få tak i ham og kaste ham på sjøen.

All denne motstand fra mennesker som følte seg dømt ved Fransons fordømmelse av synden, kulminerte i at han ble jaget ut av byen av en skrikende folkemasse som kastet stein etter ham. Da Franson kom ut av byen og innover mot Nørve steg han opp på en stor stein, vendte seg mot folkemassen og uttalte sin store profeti: «Som dere i dag jager meg ut av byen, skal dere selv en dag bli jaget samme vei». Da Ålesund brant i 1904 skjedde det at Fransons profeti fikk sin bokstavelige oppfyllelse, og mange mintes profetens ord. Denne hendelse er nevnt i Ålesund bys historie.

Ålesundsbrannen i 1904 – Huset som ikke brant

av ØYVIND DØVIK • 29. OKTOBER 2011

23. januar 1904 mistet over 10.000 mennesker i Ålesund hjemmene sine, og en person mistet livet. Rundt 850 hus brant ned. Bildet ovenfor viser Ålesund før brannen. Klokka 2 på natta brøt det ut brann i dagens Nedre Strandgate 39. Det blåste storm fra vest, noe som gjorde det umulig for brannmannskapene å slukke brannen.

Men bortenfor all logikk stod det et eneste lite hus igjen etter brannen, huset til Anders Nord. Stedet så ut som en krigssone. Noen hagegjerder stod, noen murhus nede ved sjøen var intakte. Midt i det som var et stort område med trehusbebyggelse, står ett eneste enslig hus igjen. Det burde bare vært svart kull igjen av det som alle de andre husene rundt. I stedet ble huset, som lå i Grensegata, funnet uskadd. Det står der ennå. Ålesunderne kaller det bare Waldehuset etter eieren. Historien om Anders Nord er utrolig og sann på samme tid. Den er bevist fra mange hold, blant annet av barnebarnet.

– Lysende engel

Anders Nord var en troens og bønnens mann. 22. januar 1904 var 69-åringen alene i stua. Da viser det seg en stor lysende engel for ham som sier: ”Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut, blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, intet ondt skal ramme dere.”

Engelen spurte om Nord var villig til å følge dette, og han svarte ja. Han fortalte om det til kona Regine. Hun ble ute av seg, men sa ingenting.

Natta etter, klokka 02:15, ble det skutt med brannkanonene. Katastrofen inntraff da en voldsom orkan satte inn og ilden spredte seg i 14-15 retninger. Rundt klokka tolv neste dag nådde ilden Waldehuset. Mens flammene sto på alle kanter, satt Nord og leste Salme 91. Der står det blant annet: ”Intet ondt skal ramme deg, og ingen plager skal komme nær ditt telt.” Kona var mindre overbevist og begynte å bære ut eiendeler. Alt sammen brant opp som det var sagt. Utpå ettermiddagen, etter 15 timer, sluknet brannen. Men huset der Nord bodde, sto! Og Nord hadde ikke gått ut.

- Helt uskadd

Grensegata 2 var et helt vanlig trehus. Det skal ha blitt flyttet ut fjorden fra Sykkylven noen år før. Huset ble nøye gransket, men de fant ingen naturlig forklaring på at huset ikke brant ned. Det er bemerkelsesverdig nok at huset ble stående når all bebyggelse rundt brant ned, men det virkelig oppsiktsvekkende er at huset var fullstendig uskadd. Selv ikke malingen var svidd. Det fortelles at uthuset like ved brant ned, alt som var båret ut av huset, forsvant i flammer, klessnora inn til husveggen skal ha brent opp, men huset var det ingen merker på.

Anders Nord snakket lite om engelen, budskapet og redningen. Han døde på sin 79-års dag i 1913. Samme år ble Waldehuset fredet.

Her kan du også se en film om dette huset.