Astronomer i villrede: Sort hull er altfor stort


13 milliarder lysår unna har ­forskere funnet et ­supertungt svart hull som har gitt dem et forklaringsproblem: Det er altfor stort til å være dannet på den måten den klassiske teorien tilsier. Derfor må forskerne nå på jakt etter en ny teori som kan forklare hvordan hullet har vokst seg så stort så raskt.

Det supertunge svarte hullet J1342+0928 er det eldste og fjerneste himmellegemet astronomene har sett. 

Det er omgitt av en roterende skive av gass, og med en glupende appetitt trekker hullet virvlende gasskyer inn bak begivenhetshorisonten, der tyngdekraften er så ekstrem at ikke engang lyset slipper unna. 

Hullet er sentrum i en såkalt kvasar – hjertet i de mest aktive og lyssterke galaksene som finnes i verdensrommet. 

De fleste kvasarene hadde sin storhetstid om lag fire milliarder år etter big bang, da de svarte hullene hadde hatt god tid til å vokse til monsterstørrelse. 

Men J1342+0928 opplyste himmelen allerede 690 millioner år etter big bang, og likevel skjuler den tidlige kvasaren et monsterhull på 800 millioner solmasser, har forskerne beregnet. 

Funnet av J1342+0928 i 2017 har skapt problemer for astrofysikerne – for ifølge den klassiske teorien om opprinnelsen av universets første supertunge svarte hull burde ikke hullet kunne bli så enormt på så kort tid. 

Les mer i Illustrert Vitenskap