Av Vladimir Smirnoff.
I Katrineholm i Sverige marsjerer et tog med somalier og roper,
«rättvisa åt alla»
Somalierne er på veg ned til det lokale sosialkontoret eller nav som det heter i Norge.
Det ny importerte folket virker å tro at her i Skandinavia kan vi bare kreve uten å bidra? Dvs. velge og vrake og kreve at staten skal betale?
De fleste skandinaver vet at vi må slite for å få en bedre standard i hverdagen, dvs. man bygger opp et liv med hardt arbeid.
Sosialhjelp har vel alle i tider blitt betraktet som krisehjelp om det noen gang skulle gå galt i livet. Og det skal absolutt ikke være noe luksus liv. Ingen skandinav har noen gang protestert på dette.
Men det er altså andre tider nå. En del innvandrere har fått for seg at det er bare å kreve, og får man ikke det man peker på så er det bare å samle seg i hop og protestere.
En video fra Sverige viser hvordan det går til,
Vi kan bla lese på protest skiltene i videoen,
«Inga avhysningar»
Sic «Nya svenskarnas rätt till bosad»
«Nej till diskriminering»
Og i alt støyet kan vi høre en somalisk gutt si,
«Vi vill inte ha ett annat hus som inte mamma beställt. Vi vill inte bara ha tre rum eller nånting. Vi vill ha hur mycket som helst: stort som mamma beställt»
Har somalier rett til å kreve bedre levestandard av sosialen som i videoen over? Eller skal de være nøyd og vise takknemlighet til de Skandinaviske skattebetalerne?
Vladimir Smirnoff