Partiet selger seg tilsynelatende til høystbydende, ikke mye prinsipielt ei heller kristelig ved det. Selv spør jeg, og undrer, hvordan i lengden et så tydelig sterkt splittet parti kan bortforklare, ja, faktisk overleve partiformannen liberalistiske «alt-omfavnelse» samt hans helt nye kurs.
Dette synes å bekrefte at vi lever i liberale, farlige og u-prinsipielle tider hvor tydeligvis det meste går an, samt finansieres og/eller tillates, og/eller unnskyldes. Våre ledere jakter på makt, men skyr ansvaret. Lov og orden er i ferd med å bli avleggs, ja gammeldags i ett økende «fargerikt» og stadig mer voldelige kriminelt samfunn. Med politikere og en dagspresse som er oss «på-tvingene» fremmed-kultur-politikk og en ny religion som lover dårlig for vårt kjære fedreland og etterslekt. Senest forleden gjennom statsbudsjettet, og den av regjeringen der foreslåtte økede import av såkalte kvote-flyktninger fra den tredje verden, ble disse øket heller enn minket, fra 2120 til 3000 neste år.
Hvorfor? I Danmark er det Inger Støyberg fra søsterpartiet til FrP som er utenlands og innvandrings-minister. Hun sa: «Danmark tager ikke imod kvoteflyktninger i år. Utlændige- og integreringsministeren har besluttet, at Danmark ikke tar imod kvoteflyktninger i 2018». Det gjorde danskene heller ikke året før, og dette ble støttet av Mette Frederiksen som formann i Sosialdemokratiet - som nærmest tilsvarer vårt innvandrings-liberale Arbeiderparti, som ikke lenger er til for norske arbeidere og andre, kun egoistisk for egen makt og privilegier.
Er det derfor for meget forlangt at vår statsminister forklarer seg - eller jobbes det hemmelig overnasjonalt for det udemokratiske EU, heller enn for Norge? Og hva er i veien med både Høyre og FrP, når nær alt som representerer nøktern konservatisme er gått ut på dato? Til fordel, tilsynelatende, det tidligere borgerlige KrF også, for denne nye farlige -ismen, kalt internasjonalismen; like nasjonal-truende den som kommunismen og islamismen.
Hva regjeringens reelle kjøreplan er, utover å beholde sine taburetter ved å velge den minste motstands vei, er det knapt mulig å få øye på lenger. Sammen med et uansvarlig KrF som velger vekk sågar den kristne smale vei.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.