Av Ragnar Larsen.
Arbeiderpartiet holder landsmøte i en situasjon hvor partiet står svakere blant folk enn på om lag 100 år. Men partiet selv innser ikke årsakene til miseren og nekter å se velgernes skrift på veggen.
Arbeiderpartiets landsmøte åpnet i går (4 april) under mottoet «Sterkere fellesskap». I den situasjonen partiet har satt seg burde parolen ha fått et tillegg om først å skape fellesskap i eget parti før en tar for seg nasjonal enhet og brorskap.
Det norske Arbeiderparti var en gang partiet som samlet landet og holdt Norge sammen.
Nå klarer partiet ikke en gang å samle seg selv.
Partiet er i lengre tid bombardert med negative tilbakemeldinger fra folket, hvor tre av fire velgere fraber seg partiets budskap. Slår kommunevalgmålingene til, vil Arbeiderpartiet i høst få det dårligste valgresultatet siden alminnelig stemmerett ble innført for 106 år siden. TV2-barometeret viste torsdag 24 prosents oppslutning om partiet. Det er svakere enn partiet har stått på 93 år.
Ap har for tiden sin svakeste ledelse på 100 år. En styrtrik eiendomsspekulant i tospann med en muslim minner om det bibelske utsagnet om at «Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften». Det har partiet gjort, men lederne blir gjenvalgt.
I 1921 var partiet også i en svært trengt situasjon. Da gjorde landsmøtet derimot rent bord ved å velge en ukjent elektriker fra Sarpsborg og en ung kommunearbeider fra Oslo som formann og partisekretær. Oscar Torp og Einar Gerhardsen ble et politisk radarpar og nasjonale ikon der Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik bare blir partihistoriske parenteser.
Nå blir gårdbruker og maskinkjører Bjørnar Skjæran fra Lurøy på Helgeland valgt inn i partiledelsen. Men i likhet med ordtaket «Én svale gjør ingen sommer», vil en nordlending fra eller til ikke utgjøre noen forskjell – all den tid Oslo-dominansen vedvarer.
Trøndelags ordfører Tore Sandvik sa til Adresseavisen forleden at partiet har mistet evnen til å lytte. Han ber partiet høre på folket, ikke den koalisjonen av politikere, medier og byråkrater som plasker i Oslo-andedammen, hvor det som rører seg i synsende kommentatorers forvirrede hoder okkuperer nyhetsbildet. Sandvik beskriver Oslo-miljøet som en frittsvevende ballong – en slags Oslo DC á la USA. Han frykter det er for langt til Makta i Oslo, hvor folkets røst ikke trenger gjennom.
Sandvik, som nå velges inn i Ap-sentralstyret er urolig for at partiet i opposisjon blir for venstrevridd og mister sentrum. Han mener det må være balanse mellom arbeid og kapital, olje og klima, by og land – altså gjenkjennbar sosialdemokratisk politikk.
Ap tapte stortingsvalget for to år siden fordi partiet tegnet et bilde av landet hvor velgerne ikke kjente seg igjen. Bildet var helsvart. I sin åpningstale i går fortsatte Gahr Støre på samme vis. Han raljerte med Regjeringen 17 ganger. Da statsminister Erna Solberg for tre uker siden talte til Høyres landsmøte, angrep hun ifølge VG ikke Ap og partiets leder én eneste gang.
Det ville vært en god idé om også Ap snakker mer om egen politikk fremfor andres. Men partilederen snakket ikke om islamisering og EØS, ikke om ufaglært ungdom som ikke får jobb fordi slikt arbeid reserveres inntrengere, ikke et ord om partiets støtte til å gi tyskerne kontroll over norske kraftkilder, ikke et ord om vindkraft, ikke et ord om fiskerier og kvotebaronenes dominans.
Der folk ifølge Tore Sandvik er urolige for sentralisering, velferdstilbud, jobbutrygghet, bompenger og boligkostnader, er Ap mer opptatt av å vende ryggen til egen oljepolitikk og yppe til strid om atomvåpen. Ap sender ikke lenger på folkets frekvens – og velgernes bruker av-knappen.
Færre og færre føler hjertet banker for Jonas Gahr Støre – og de som ennå gjør det, bør kanskje be om hjertetransplantasjon.
Ragnar Larsen
Arbeiderpartiet holder landsmøte i en situasjon hvor partiet står svakere blant folk enn på om lag 100 år. Men partiet selv innser ikke årsakene til miseren og nekter å se velgernes skrift på veggen.
Arbeiderpartiets landsmøte åpnet i går (4 april) under mottoet «Sterkere fellesskap». I den situasjonen partiet har satt seg burde parolen ha fått et tillegg om først å skape fellesskap i eget parti før en tar for seg nasjonal enhet og brorskap.
Det norske Arbeiderparti var en gang partiet som samlet landet og holdt Norge sammen.
Nå klarer partiet ikke en gang å samle seg selv.
Partiet er i lengre tid bombardert med negative tilbakemeldinger fra folket, hvor tre av fire velgere fraber seg partiets budskap. Slår kommunevalgmålingene til, vil Arbeiderpartiet i høst få det dårligste valgresultatet siden alminnelig stemmerett ble innført for 106 år siden. TV2-barometeret viste torsdag 24 prosents oppslutning om partiet. Det er svakere enn partiet har stått på 93 år.
Ap har for tiden sin svakeste ledelse på 100 år. En styrtrik eiendomsspekulant i tospann med en muslim minner om det bibelske utsagnet om at «Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften». Det har partiet gjort, men lederne blir gjenvalgt.
I 1921 var partiet også i en svært trengt situasjon. Da gjorde landsmøtet derimot rent bord ved å velge en ukjent elektriker fra Sarpsborg og en ung kommunearbeider fra Oslo som formann og partisekretær. Oscar Torp og Einar Gerhardsen ble et politisk radarpar og nasjonale ikon der Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik bare blir partihistoriske parenteser.
Nå blir gårdbruker og maskinkjører Bjørnar Skjæran fra Lurøy på Helgeland valgt inn i partiledelsen. Men i likhet med ordtaket «Én svale gjør ingen sommer», vil en nordlending fra eller til ikke utgjøre noen forskjell – all den tid Oslo-dominansen vedvarer.
Trøndelags ordfører Tore Sandvik sa til Adresseavisen forleden at partiet har mistet evnen til å lytte. Han ber partiet høre på folket, ikke den koalisjonen av politikere, medier og byråkrater som plasker i Oslo-andedammen, hvor det som rører seg i synsende kommentatorers forvirrede hoder okkuperer nyhetsbildet. Sandvik beskriver Oslo-miljøet som en frittsvevende ballong – en slags Oslo DC á la USA. Han frykter det er for langt til Makta i Oslo, hvor folkets røst ikke trenger gjennom.
Sandvik, som nå velges inn i Ap-sentralstyret er urolig for at partiet i opposisjon blir for venstrevridd og mister sentrum. Han mener det må være balanse mellom arbeid og kapital, olje og klima, by og land – altså gjenkjennbar sosialdemokratisk politikk.
Ap tapte stortingsvalget for to år siden fordi partiet tegnet et bilde av landet hvor velgerne ikke kjente seg igjen. Bildet var helsvart. I sin åpningstale i går fortsatte Gahr Støre på samme vis. Han raljerte med Regjeringen 17 ganger. Da statsminister Erna Solberg for tre uker siden talte til Høyres landsmøte, angrep hun ifølge VG ikke Ap og partiets leder én eneste gang.
Det ville vært en god idé om også Ap snakker mer om egen politikk fremfor andres. Men partilederen snakket ikke om islamisering og EØS, ikke om ufaglært ungdom som ikke får jobb fordi slikt arbeid reserveres inntrengere, ikke et ord om partiets støtte til å gi tyskerne kontroll over norske kraftkilder, ikke et ord om vindkraft, ikke et ord om fiskerier og kvotebaronenes dominans.
Der folk ifølge Tore Sandvik er urolige for sentralisering, velferdstilbud, jobbutrygghet, bompenger og boligkostnader, er Ap mer opptatt av å vende ryggen til egen oljepolitikk og yppe til strid om atomvåpen. Ap sender ikke lenger på folkets frekvens – og velgernes bruker av-knappen.
Færre og færre føler hjertet banker for Jonas Gahr Støre – og de som ennå gjør det, bør kanskje be om hjertetransplantasjon.
Ragnar Larsen