Av Ragnar Larsen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte i dag morges et nytt norgeskart – ikke inndelt i fylker og kommuner, men med avmerkede områder hvor naturen kan skamferes av vindkraftanlegg.
NVE var selv raskt ute med å fastslå at de 13 skraverte områdene på kartet ikke innebærer noe fritt frem for utbygging, men bare ment som en illustrasjon på hvor det er mest hensiktsmessig å anlegge vindkraftanlegg. En tredjedel av områdene bør sjaltes ut allerede nå, mener NVE, som har gjort en utredning for Olje- og energidepartementet som ledd i en eventuell nasjonal plan for vindkraft.
Vindkraftanlegg er den mest naturskadelige form for strømforsyning som tenkes kan. Tårn med turbinblad 250 meter over bakken utgjør en visuell forsøpling av naturopplevelsene i milevis omkrets. Anleggsveiene gjør uopprettelig skade på naturmiljøet. Turbinene er en varig fare for fuglelivet. Vindkraftanleggene på Smøla har tatt livet av over 100 ørner. Forleden ble en mann i Østerdalen trukket for retten for å ha skutt en ørn som angrep en sau. Når sauebønder skyter en ørn i nødverge, er det straffbart, men når staten selv tillater massedrap av ørner, da er det helt OK.
Det er typisk for vindkraftutredningen at det ikke er foreslått noen områder der utrederne selv bor – i Oslo og omegn. Hva med 250 meter høye master bak Holmenkollen, hvor det blåser sterkt hvert eneste hopprenn? Eller vindkraftanlegg på Ekeberg? Nei, det er alltid andre som skal ta støyten for Oslo-elitenes påfunn.
Naturskadelige vindkraftanlegg har lenge vært bejublet av den såkalte miljøbevegelsen. Det er de samme miljøene som i alle år har vært motstandere av vannkraft. Kraftstasjoner skjult i fjellet og vannmagasiner hvor damfyllingene knapt er synlige, det er fy – men visuell forsøpling av landskapene, det er helt i sin skjønneste orden!
15 av de 18 vindkraftanleggene som tas i bruk i år og neste år eies av utlendinger, særlig tyske interesser. Mønstret er tydelig: Regionale interesser får først tillatelse og så overtar tyskerne. Mønstret er kjent fra 75-80 år tilbake. Da hjalp også nordmenn de invaderende med å få fotfeste. Nå gjelder det fremmed naturokkupasjon.
Tilhengerne av vindkraft er tankemessig invadert av forestillingen om at Norge skal redde verden ved å rasere norsk natur. Tanken er at norsk vindkraft skal eksporteres til Kontinentet og der komme til erstatning for kullkraft gjennom de utenlandskablene som er under bygging. Nordmenn må ta regningen gjennom økt nettleie, økt strømpris og betale de enorme subsidiene som vindkrafteierne må ha for å få økonomi i prosjektene. De som syns det er galskap at norske familier og bedrifter skal subsidiere internasjonale spekulanter, de har tatt poenget.
Norge er selvforsynt med elkraft. Økte behov i fremtiden kan dekkes ved ny vannkraft. Staten har ikke en gang bygd ut de anleggene som Stortinget har vedtatt, for eksempel med vann fra Saltfjellet. Modernisering av eksisterende kraftanlegg vil øke produksjonen. Hydro investerte store summer og med godt økonomisk resultat ved å fornye de kraftanleggene i Årdal som drives med vann fra Tyin i Jotunheimen.
Vi ser nå at folkemeningen er i ferd med å tvinge makthaverne til fornuft.
Det er å håpe at Stortinget og Regjeringen tar inn over seg at de er valgt av folket for å ivareta det norske folks interesser – ikke være ærendsløpere for fremmede.
Ragnar Larsen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte i dag morges et nytt norgeskart – ikke inndelt i fylker og kommuner, men med avmerkede områder hvor naturen kan skamferes av vindkraftanlegg.
NVE var selv raskt ute med å fastslå at de 13 skraverte områdene på kartet ikke innebærer noe fritt frem for utbygging, men bare ment som en illustrasjon på hvor det er mest hensiktsmessig å anlegge vindkraftanlegg. En tredjedel av områdene bør sjaltes ut allerede nå, mener NVE, som har gjort en utredning for Olje- og energidepartementet som ledd i en eventuell nasjonal plan for vindkraft.
Vindkraftanlegg er den mest naturskadelige form for strømforsyning som tenkes kan. Tårn med turbinblad 250 meter over bakken utgjør en visuell forsøpling av naturopplevelsene i milevis omkrets. Anleggsveiene gjør uopprettelig skade på naturmiljøet. Turbinene er en varig fare for fuglelivet. Vindkraftanleggene på Smøla har tatt livet av over 100 ørner. Forleden ble en mann i Østerdalen trukket for retten for å ha skutt en ørn som angrep en sau. Når sauebønder skyter en ørn i nødverge, er det straffbart, men når staten selv tillater massedrap av ørner, da er det helt OK.
Det er typisk for vindkraftutredningen at det ikke er foreslått noen områder der utrederne selv bor – i Oslo og omegn. Hva med 250 meter høye master bak Holmenkollen, hvor det blåser sterkt hvert eneste hopprenn? Eller vindkraftanlegg på Ekeberg? Nei, det er alltid andre som skal ta støyten for Oslo-elitenes påfunn.
Naturskadelige vindkraftanlegg har lenge vært bejublet av den såkalte miljøbevegelsen. Det er de samme miljøene som i alle år har vært motstandere av vannkraft. Kraftstasjoner skjult i fjellet og vannmagasiner hvor damfyllingene knapt er synlige, det er fy – men visuell forsøpling av landskapene, det er helt i sin skjønneste orden!
15 av de 18 vindkraftanleggene som tas i bruk i år og neste år eies av utlendinger, særlig tyske interesser. Mønstret er tydelig: Regionale interesser får først tillatelse og så overtar tyskerne. Mønstret er kjent fra 75-80 år tilbake. Da hjalp også nordmenn de invaderende med å få fotfeste. Nå gjelder det fremmed naturokkupasjon.
Tilhengerne av vindkraft er tankemessig invadert av forestillingen om at Norge skal redde verden ved å rasere norsk natur. Tanken er at norsk vindkraft skal eksporteres til Kontinentet og der komme til erstatning for kullkraft gjennom de utenlandskablene som er under bygging. Nordmenn må ta regningen gjennom økt nettleie, økt strømpris og betale de enorme subsidiene som vindkrafteierne må ha for å få økonomi i prosjektene. De som syns det er galskap at norske familier og bedrifter skal subsidiere internasjonale spekulanter, de har tatt poenget.
Norge er selvforsynt med elkraft. Økte behov i fremtiden kan dekkes ved ny vannkraft. Staten har ikke en gang bygd ut de anleggene som Stortinget har vedtatt, for eksempel med vann fra Saltfjellet. Modernisering av eksisterende kraftanlegg vil øke produksjonen. Hydro investerte store summer og med godt økonomisk resultat ved å fornye de kraftanleggene i Årdal som drives med vann fra Tyin i Jotunheimen.
Vi ser nå at folkemeningen er i ferd med å tvinge makthaverne til fornuft.
Det er å håpe at Stortinget og Regjeringen tar inn over seg at de er valgt av folket for å ivareta det norske folks interesser – ikke være ærendsløpere for fremmede.
Ragnar Larsen