Norge - landet hvor folk rystes og krenkes

Av Ragnar Larsen.

Krenkelser er den nye vekstnæringen i Norge, hvor folk nå lar seg ryste og krenke av hva det måtte være. Venstresiden bruker krenkelser som hersketeknikk for å stanse kjeften på sine rivaler.

Ingen folkegruppe vokser sterkere i Norge enn de som føler seg krenket. Rekrutteringen av krenkede tiltar i styrke. Å la seg krenke, er den nye moten. Særlig folk uten evne til glimt i øyet eller kjemisk fri for humoristisk sans, lar seg krenke av hva det skal være.

Folk lar seg nå for tiden krenke av hva som helst. Tidligere SV-leder Oddny Miljeteig hevdet for en tid siden at «Ja vi elsker» er krenkende for kvinner ettersom nasjonalsangen inneholder en strofe om «Norske mann i hus og hytte». 

Hun overså tydeligvis en annen verselinje: «Kvinner selv sto opp og strede som de vare menn».

En professor i teologi ved Universitetet i Stavanger fremholdt før jul at uttrykket «Hvit jul» er krenkende for folk på Vestlandet, hvor julelandskapet sjelden er snødekt. Norsk Vegansamfunn følte seg nylig krenket av den kjente barnesangen «Bæ, bæ lille lam». Vi fikk vite at det er krenkende å lære barn å utnytte dyr ved at sauer og lam kan slaktes og spises og endog at de kan klippes for ull som kan bli til strikkegarn og klær.

Mengden av krenkede steg til nye høyder etter at Frp-leder Siv Jensen i et belivet øyeblikk og etter et par glass på partiets landsmøtefest lørdag formante sine partifeller at «Det er bare å brette opp ermene, dundre ut og knuse disse jævla sosialistene».

Denne feststemte appellen får nå etterspill i Stortinget. Ap-representanten Anette Trettebergstuen - et landskjent muntrasjonsråd fra Hedmark - ønsker statsminister Erna Solbergs vurdering av finansministerens festtale. KrFs Knut Arild Hareide omtaler Jensens bemerkning som «Ødeleggende for det politiske ordskiftet».

Er det krenkende å bli omtalt som sosialist? Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier han er stolt over å kalle seg sosialist, mens kristensosialisten Hareide føler seg krenket.

Hva så med uttrykket «jævla»? Eller «jævlig», om leseren vil? Som avisredaktør tok vi dette en gang opp med en teolog. Vi hadde i redaksjonen en intern diskusjon om ordet egner seg på trykk i en seriøs avis. Spørsmålet ble forelagt en sogneprest, som sa at ordet ikke er noe banneord. En påkaller ikke Djevelen, men er snarere et folkelig uttrykk for irritasjon. Presten la imidlertid til at uttrykket burde reserveres forhold som virkelig er djevelske, som tortur og fryktelige lidelser, ikke som uttrykk for forargelse.

I NRK-serien «Heimebane» gikk uttrykket «Jævla Ålesund» igjen. Vi har ikke hørt om én eneste ålesunder som følte seg krenket. I samband med en TV-serie i NRK kunne folk kjøpe gensere påtrykt «Jævla homo». Vi så selveste kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen posere i genseren, men ingen lot seg hørbart krenke.

Krenkelse er nå for tiden blitt et uttrykk for venstresidens hersketeknikk. Straks noen støter på en uttalelse som en ikke liker, så føler en seg krenket - slik at den som har ordlagt seg på en mislikende måte, kan tvinges til å beklage seg.

AUF har til det siste ved sommerleirbål og oppbyggelige tilstelninger sunget at «Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod». Vi har ikke hørt at Erna Solbergs juniorer har følt seg krenket, men tatt strofen som uttrykk for sosialistisk entusiasme.

Vi tror Regjeringens rivaler står seg på å utforme et velgervervende politisk alternativ i stedet for å furte og henge seg opp i løsrevne sitater fra andres festtaler.

Når folk på venstresiden føler seg rystet, vil de når de har rystet fra seg kanskje komme til samme erkjennelse.

Ragnar Larsen