NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 25. august 2019

Bibelens Jesus er Guds Sønn

Andakt av Olav Hermod Kydland. 

I Stavanger Aftenblad var det for noen år siden et intervju med en muslim som hevdet at den største feilen ved de kristne var at de tror at Jesus er Guds sønn.

Den kristne kirke har alltid bekjent at Jesus er Guds Sønn (De tre oldkirkelige trosbekjennelser).

Men Bibelens Gud (JHVH) og muslimenes Allah er ikke den samme. De er totalt forskjellige.

Bibelen sier om Jesus: ”Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!” (Salme 2,7; Apg 13,33; Heb 1,5; 5,5). Dette betegner det inderlige forhold mellom Faderen og Sønnen, men det har ikke noe med biologiske forhold å gjøre.

I koranen sure 9.30 leser vi: ”Jødene sier, Ezra er Guds sønn, og de kristne sier, Messias er Guds sønn. Dette er faktisk det de sier, og de tar efter det som de vantro før dem hevdet. Måtte Gud ta dem fatt. Hvor de er forvridd.” ( Einar Bergs oversettelse av koranen).

Bibelens Jesus og koranens Jesus er totalt forskjellige. Jesus eller Isa som muslimene sier, er skapt (Sure 3.52), og er bare en av de store profetene, men han er ikke Guds Sønn. Muhammed er Allahs største profet.

Islam anerkjenner Jesu underfulle tilblivelse, jomfrufødselen, og hans undergjerninger, men han er bare et menneske, ”et sendebud” (Sure 5.79). Med andre ord: Muslimene nekter at Jesus er Gud og menneske på samme tid, sann Gud og sant menneske som Bibelen lærer (Joh 1,14).

Allah har ikke noen sønn (Sure 19.36), bare tre døtre, men de skal ikke tilbes. Å hevde at Allah har en sønn er en stor synd. De som sier at Kristus er Gud, er vantro (Sure 5.76).

Synet på hvem Jesus er får også store konsekvenser for oppfatningen av Jesu frelsergjerning. Ifølge Bibelen ble Jesus korsfestet på Golgata. Han tok all verdens synd og skyld på seg, døde og ble gravlagt, men sto opp igjen tredje dagen og fòr opp til himmelen og ”sitter hos Gud, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde” (Fra Luthers ”Lille katekisme”. Den andre trosartikkel).

Koranen har ikke noen lære om arvesynd. Menneskene trenger ikke noen soning for synd. Jesus ble ikke korsfestet (Sure 4.156). En annen ble korsfestet i stedet for ham, men Jesus ble opptatt levende til himmelen av Allah (Sure 4.156). Følgelig har ikke Jesus sonet verdens synd. Heller ikke kan noen bære en annens byrde (Sure 6.164; 17,16; 53,39). Dermed forkastes den bibelske lære om Jesu soning og stedfortredergjerning. Følgelig forkastes all kristelig lære, som evangeliet, dåpen og nattverden. Med andre ord: Islam fornekter de mest sentrale læresetninger (dogmer) i kristendommen.

Bibelen sier: ”Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen” (1 Joh 2,23). Av dette følger at hver den som tror på Jesus Kristus, han tror også på Gud Fader. (Allah blir aldri betegnet som far i koranen). 

Men koranen forkaster Bibelens treenighetslære. Det vil si troen på Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd som tre personer i en guddom.

Koranen sier: ”Vantro er de som sier, Gud er den tredje av tre. Der er ingen Gud unntatt én Gud (Allah)! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem” (Sure 5.77). Følgelig er da alle som tror og bekjenner seg til den bibelske treenighetslære, ”vantro”. Med andre ord: de kristne er i muslimenes øyne vantro mennesker som Allah har forbannet og gjort klar en ild for (Sure 33.64).

Konklusjon: 

Bibelens Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, er verdens eneste Frelser, mens koranens Jesus (Isa) er bare et skapt menneske, en profet som ikke frelser noen. 

Olav Hermod Kydland