Har de venstreorienterte (sosialistene) noe å tilby av evighetsverdi?
Den amerikanske pastor, Bill Randles har skrevet en interessant og leseverdig artikkel kalt ”A Godless Righteousness in a Brave New World”. Selv om artikkelen tar sitt utgangspunkt i amerikanske forhold, så møter vi den samme ideologi eller åndsretning i Norge også. Jeg vil gjengi hans artikkel nokså fritt og knytte noen kommentarer til den.
Randles nevner først den sosiale og moralske revolusjon i 1960 årene da den venstreorienterte ungdomsbevegelse bestemte seg for å bryte alle regler og befri samfunnet for de trøstesløse lenker fra fortida. De ville vise alle andre hvordan de skulle gjøre det på den rette måten. En hymne fra disse dager proklamerte: ”Over hele verden så lett å se at mennesker overalt bare ønsker å være fri”.
Det er ironisk nok, skriver Randles, at de samme revolusjonære som nå er voksne, har skapt et samfunn som er mye mer innskrenket enn det samfunnet de tidligere ville underminere. Vi lever nå ”in the brave new world” hvor alle aspekter av dagliglivet er overregulert, taler blir gransket og enda til tanken er kriminalisert (”Hate Crime Laws”).
Selv om en stor del av de venstreorienterte har kastet bort lenkene fra noen form for gudsfrykt, har de et rigid begrep om ”rettferdighet”. De er svært religiøse når det gjelder: global oppvarming, befolknings kontroll, kvinnenes rett til å velge abort, toleranse overfor alle religioner (med unntak av evangelisk kristendom), kvinnens frigjøring, aksept for transseksualitet og multikulturelle dogmer.
Vi møter de samme tankene i vårt land. Ja, enda til i såkalte kirkelige kretser er det noen av de samme tema som går igjen. Randles mener at de venstreorienterte er så religiøse, men samtidig gudløse, fordi mennesket er skapt i Guds bilde og følgelig må de ha en slags religion. Dessuten er de oppdratt i Amerika hvor det en gang var en enorm kristen konsensus som gjennomsyret samfunnet og dets institusjoner. Det er grunnen til at det blant den sekulære elite har utviklet seg en ”gudløs rettferdighet”. - Noe av det samme gjelder for Norge hvor vi har hatt kristendommen i over 1000 år. Dessuten har vi § 2 i Grunnloven om den evangelisk-lutherske religion. (I mai 2012 vedtok Stortinget å endre Grunnlovens paragraf 2.) Tidligere hadde vi også en kristen formålsparagraf i barnehage og skole.
Randles hevder at de venstreorienterte har fraskrevet seg ansvaret for de synder som er oppregnet i de ti bud, men de har sine egne steintavler som for eksempel slår fast: ”Du skal aldri avsi en moralsk dom”. ”Du skal ikke røke (offentlig eller privat)". ”Du skal støtte alle former for abort”. ”Du skal ikke kreve noen absolutt sannhet”. ”Du skal ikke tro at den vestlige sivilisasjon er noe som helst bedre enn hvilken som helst annen kultur”.
Det har ofte blitt påpekt, sier Randles, at så lenge den slags fromhet blir overholdt, betyr det ikke virkelig så mye hva en person gjør som enkelt individ. Det viktigste er å ha en slik holdning til disse og lignende spørsmål.
Vi møter den samme tankegang her hjemme. Man kan leve stort sett hvordan man vil, bare en ikke skader andre. Relativisme er løsningen, følgelig tolereres ikke noen absolutt sannhet.
De virkelige synder som har spredt seg og blitt mer i øynefallende som en følge av den seksuelle revolusjon i 60 årene, som for eksempel uhemmet utukt, utroskap, ødeleggelse av ekteskap, homoseksualitet, abort og pornografi, påvirker samvittigheten hos dem som praktiserer og fremmer dem. Det gjelder både om de tror på Gud eller ikke, skriver Randles og fortsetter: ”Man kan ikke unnslippe de psykologiske traumer fra disse onder ved bare å avvise forestillingen om en Gud eller en bindende personlig moral”.
Dette er en del av grunnen til at de venstreorienterte har utviklet en alternativ moral, for å prøve å føle seg tilfreds med seg selv og dempe sin samvittighet. De må forsikre seg selv igjen og igjen at de er bra fordi de støtter noe og har solidaritet med andre formål. Randles konkluderer så med å si at ”gudløs rettferdighet” er ikke individuell, men kollektiv. Så lenge en holder seg til venstrefløyens holdninger, da er en ”i den rette stilling” til tross for ens personlige mangler. Dette er grunnen til at mot-kulturen på skammelig vis har kjempet for mennesker som Che Guevarra, en massemorder, Albert Kinsey, en kjent bedrager og pervers person og andre umoralske personer. Så lenge de holder seg til dogmet, er alt i orden, hevder Randles.
Når det gjelder våre hjemlige forhold, vil vi nevne for eksempel at de venstreorienterte er mer opptatt av palestiner-arabernes situasjon enn noen andres situasjon. Derfor blir Israel, det eneste demokrati i Midtøsten kritisert, mens Hamas og PLO, som ønsker å utslette Israel, får både økonomisk og politisk støtte. Ja, enda til i kirkelige kretser ønsker man å boikotte israelske varer.
Tragedien er at denne rettferdighet er et skalkeskjul, og den vil ikke være mer til hjelp på dommens dag enn Adam og Evas fikenblad. Det kan føles godt å ”være på den rette side” av kulturen. Det er uten tvil en viss tilfredsstillelse i det, sier Randles og fortsetter: ”Men det er ingen måte for at den ”gudløse rettferdighet” kan helbrede urolige samvittigheter. Er dette grunnen til at denne generasjonen trenger så mange beroligende midler? Det er ingen mulighet for at den ”gudløse rettferdighet” kan ta bort syndens skam, og den vil absolutt ikke forlike noen med Den sanne og hellige Gud”.
Avslutningsvis skriver Randles: ”Der er en ekte rettferdighet, en rett stilling som kan bli oppnådd hos Gud, men bare som en gave som kan bli mottatt fra ham. Den gode nyhet er at hva Gud krever, fullkommen rettferdighet, skjenker Gud oss, som Skriften sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” 2 Kor 5,21.
De venstreorientertes viktigste mål er å få bort kristendommen. De har lyktes i stor grad. Men hva har de å tilby som alternativ? Tilbudet deres er en ”gudløs rettferdighet”. Men den kan ikke helbrede urolige og plagsomme samvittigheter. Den kan heller ikke forlike noen med Gud, noe som heller ikke er ønskelig siden Gud er forkastet.
Heller ikke kan ”den gudløse rettferdighet” tilby noe av evighetsverdi. For Guds rettferdighet tilveiebrakt ved Jesus Kristus, for botferdige syndere, er forkastet. De venstreorienterte kan føle seg sterke sammen her og nå, men ved dødens terskel opphører kollektivet. Da er det enkelte menneskes lodd å dø, og deretter kommer dommen (Heb 9,26). Den enkelte må da gjøre regnskap for Gud for seg selv (Rom 14,10-12). Hva svarer du da?
Olav Hermod Kydland