Forfattet av Rögnvaldur Hannesson, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole.
Teksten beskriver kollapsen i Norges regnskogsatsning i Brasil, etter medieomtale tidlig i august. Den 3. august bragte Financial Times en artikkel om avskoging i brasiliansk Amazonas. Den har økt formidabelt siden Jair Bolsonaro ble president. Han har lite til overs for den såkalte Parisavtalen og har gitt uttrykk for å trekke Brasil helt ut av den prosessen.
Teksten beskriver kollapsen i Norges regnskogsatsning i Brasil, etter medieomtale tidlig i august. Den 3. august bragte Financial Times en artikkel om avskoging i brasiliansk Amazonas. Den har økt formidabelt siden Jair Bolsonaro ble president. Han har lite til overs for den såkalte Parisavtalen og har gitt uttrykk for å trekke Brasil helt ut av den prosessen.
Nylig kom den franske utenriksminister på besøk til Brasil og ville snakke med Bolsonaro, men sistnevnte hadde viktigere ting å gjøre; han gikk til frisøren. (Red.anm: demonstrativt, ifølge flere medier.)
Den 16. august kunne Dagens Næringsliv fortelle at Norges skogssamarbeid med Brasil i praksis var avsluttet. Bolsonaro har brutt betingelsene Norge og Tyskland satte for pengestøtte for å bevare regnskogen, og Norge har holdt tilbake utbetaling på 300 mill. kroner p.g.a. økt avskoging i 2018.
Regnskogfondet: hva har vi betalt for?
Dette reiser spørsmålet hva er det egentlig vi har betalt for? En reduksjon i avskogingen av Amazonas over noen år er fullstendig uten betydning i klimasammenheng; hvis klimaforandringer skyldes økt konsentrasjon av kulldioksid i atmosfæren, må regnskogen i Amazonas bevares i et meget langt tidsperspektiv for å hamle opp mot utslipp fra transport, industri, jordbruk og meget annet som ikke viser noen tegn til å avta (se medfølgende diagram over utslipp av kulldioksid til atmosfæren fra fossile brensler). De pengene Norge og andre land alt har betalt til Brasil er penger kastet ut av vinduet til ingen nytte.
Brasil er ikke det eneste landet Norge samarbeider med om å bevare regnskog. Klima- og miljødepartementets budsjettforslaget for 2019 lyder på tre milliarder kroner til dette formål. Dette er ca. en-fjerdedel av hva norske bilister betaler i bompenger, for å sette beløpet inn i et aktuelt perspektiv. Det er godt mulig at Norge vil støte på de samme problemer i andre samarbeidsland som i Brasil. Lederne i disse landene kan plutselig bestemme seg for at de er bedre tjent med akselerert avskoging enn det motsatte. Det kunne på kort tid nulle ut de virkninger Norge og andre rike land har oppnådd med sine pengebidrag til redusert avskoging. Hadde det da ikke vært bedre om de brukte disse pengene til nytte for sine egne innbyggere?
Det er slett ikke usannsynlig at lederne i regnskoglandene finner ut at de ikke er godt tjent med den reduserte avskoging rike land i Europa prøver å få dem til å akseptere. Europeere har hugget ned det meste av sin egen urskog for å få plass til åkerjord og beiteland og for å bygge sine byer. Det sømmer seg ikke uten videre for europeere og nordamerikanere å moralisere over noe deres egne forfedre har gjort for å sikre fremtiden for seg selv og sine efterkommere, de moderne miljøfundamentalister inkludert. Ikke sjelden er det folk fra små kår som i håp om bedre fremtid vil bygge en gård eller en ransj i regnskogen.
Pengebidrag til evig tid?
Hvis regnskogen må bevares for å unngå angivelig menneskeskapte klimaproblemer, må dette skje i et meget langt tidsperspektiv. Skal dette bety at Norge og andre land med lignende klimapolitikk må gi pengebidrag i milliardklassen til regnskogslandene til evig tid? Kan hende fremtidens norske politikere kommer på andre tanker når oljenæringen kommer på hell og det viser seg at lønnsomheten i alternative næringer ikke er i nærheten av hva den er i oljenæringen. I mellomtiden vil milliarder være skuslet vekk til liten eller ingen nytte.