NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 25. september 2019

– Kristen oppdragelse kan bli straffbart

Kjell Skartveit.
Tipset av Kirkehøyden. 

Vi gjengir her et intervju med Kjell Skartveit som ble publisert i Norge IDAG 30.08.2019.

Lektor Kjell Skartveit advarer om at radikal kjønnsideologi har fått sette et stadig sterkere preg på norsk lovverk de senere årene. Foreldre som lærer sine barn det kristne synet på mann, kvinne og ekteskap, vil snart stå i fare for å bli straffeforfulgt, tror han.

Kjell Skartveit er lektor, fast skribent for Document.no og politisk engasjert i Partiet De Kristne. For to år siden kom han med boken «Samlivsrevolusjonen», der han analyserer de ideologiske, etiske og teologiske konsekvensene av at Norge i 2009 fikk en kjønnsnøytral ekteskapslov.

Nå er han snart klar med en ny bokutgivelse, en bredere videreføring av det samme temaet. Der tar han for seg hvordan den nye, radikale kjønnsideologien ikke bare førte til at ekteskapsloven ble endret, men har vunnet stadig videre terreng inn i norsk lovverk og offentlighet. Kjennetegnene ved denne ideologien er at kjønn ikke lenger skal defineres av biologi, men av følelser – og at ingenting som gjelder kjønn, seksualitet og samliv er normativt.

– Når man forstår dette, er det ikke til å undres over at vi i 2016 fikk en lov som tillater at man kan skifte «juridisk kjønn» bare ved å fylle ut et skjema, sier han.

Yogyakarta-prinsippene

Påtrykket mot lovverket i både Norge og andre land, kan spores tilbake til den indonesiske byen Yogyakarta i 2006, mener Skartveit. Der var en gruppe interessenter samlet om å utmeisle et sett med internasjonale prinsipper for hvordan menneskerettighetene skal anvendes på temaet seksuell orientering og kjønnsidentitet. Resultatet ble «Yogyakarta-prinsippene», som snart ble omfavnet av FN, og som Norge siden har forpliktet seg til å følge opp. I 2017 ble prinsipperklæringen utvidet med et tillegg som utvider kravene til statene som vil følge erklæringen. Offentlige nettsteder som Regjeringen.no og Norad.no uttrykker at Norge støtter Yogyakarta-prinsippene.

– Da jeg først hørte om dette, tenkte jeg at det hørtes ut som en konspirasjonsteori. At 30 mennesker på en samling i Indonesia skulle revolusjonere verden, høres jo for utrolig ut. Men når man begynner å lete, ser man at henvisninger til Yogyakarta-prinsippene dukker opp stadig flere steder, sier Skartveit.

I Norge ble endringen av ekteskapsloven et slags startpunkt for implementeringen.

– Da Stoltenberg-regjeringen la frem en handlingsplan en drøy uke etter at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt i 2008, sto det at «Norge bygger sitt arbeid på Yogyakarta-prinsippene».

Revolusjonær tenkning

– Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg leste prinsippene. Det handler om at vi må forstå menneskerettighetene ut fra et radikalt kjønnsperspektiv. Dette er en totalt revolusjonær tenkning om alt som handler om kjønn, seksuelt samliv, etikk og hvordan få barn. For det moderne mennesket finnes ikke kjønn eller normer, og enhver motstand mot dette er brudd på menneskerettighetene, beskriver Skartveit.

Prinsippene slår fast slikt som i vår del av verden er ukontroversielt, som at kriminalisering av homofili er brudd på menneskerettighetene. Men kravene går også vesentlig lenger. For eksempel skal angivelse av kjønn ikke lenger være med på identitetsdokumenter, fordi det er «overflødig» og ingen skal pålegges å få sin kjønnsidentitet definert på den måten. Alle mennesker, barn inkludert, skal uten ytre påvirkning selv definere sin kjønnsidentitet. Dette skal få praktiske konsekvenser på alle områder, som innen idrett. Der skal man få konkurrere i klassen for det kjønn man opplever seg som – riktignok «innenfor rimelige avgrensninger».

– IOC tillater at hvis du vil være dame, kan du delta i kvinnekonkurranser, såfremt nivået av testosteron er lavere enn det som er normalt for menn. Vektløfteren Laurel Hubbard fra New Zealand er nå 41 år, skiftet kjønn og ble dame da han var 31 år gammel, konkurrerer nå mot damer og vinner selvfølgelig. Han er aktuell for OL i Tokyo 2020, bemerker Skartveit.

Mener familien er truet

I proposisjonen til den norske loven om retten til å skifte «juridisk kjønn», henvises det til Yoyakarta-prinsippene, opplyser Skartveit. Det samme gjelder loven om forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering fra 2013. Det året kom fire nye lover om likestilling og diskriminering. Innholdet ble senere samlet til én lov som erstattet disse fire i 2017. I regjeringens opprinnelige lovforslag i 2017, het det at den nye likestillings- og diskrimineringsloven skulle være gjeldende «på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold». Men unntaksbestemmelsen ble fjernet etter forslag fra Ap og KrF, kun med motstand fra Høyre og FrP. Argumentet var at Likestillingsloven fra 2013 gjaldt i familieliv, og at det var viktig å ta med videre av hensyn til diskriminering av jenter. Dermed er loven definert til å gjelde på alle samfunnsområder – og familielivet er ikke unntatt. Handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende på noen på grunnlag av blant annet kjønnsidentitet, er ulovlig og vil dermed kunne medføre erstatningskrav. Både KrF og Ap har tidligere avvist at loven vil kunne ramme tradisjonell kristen barneoppdragelse. Der mener Skartveit at de tar feil.

– I en tid der familiens suverenitet svekkes, så forstår en ikke at det å oppdra barn i klassisk kristen tro, faktisk er diskriminerende ifølge loven.

– Hvorfor?

– Fordi diskriminerings-loven legger til grunn en virkelighetsoppfatning som handler om at menneskers følelser definerer virkeligheten, at det ikke er noen sammenheng mellom identitet og biologi. Det er et dualistisk menneskesyn, som står i skarp kontrast til kristen tro. Når følelsene er blitt normgiveren, har man ingen bibel tilbake, sier Skartveit.

Loven rammer alt som virker krenkende.

– Vår virkelighetsoppfatning virker krenkende. Når du sier at noe er synd, vil det oppfattes krenkende for andre mennesker fordi du sier noe om deres identitet. Og det er den krenkede som definerer hva som er krenkende.

Skartveit tolker stortingsvedtakene som at flertallet av de folkevalgte «ønsker at norske barn skal oppdras til å tenke kjønnsløst». Kravene om at denne ideologien skal fremmes i skole og barnehage, blir også stadig sterkere.

– Det er ikke naturlig for jenter og gutter å tenke kjønnsløst, derfor må det tvinges inn, kommenterer han.

Straffeloven endres

Skartveit konstaterer at det neste som ser ut til å skje i lovverket, er at Straffelovens paragrafer 185 og 186 vil bli endret.

Paragraf 185 forbyr å fremsette hatefulle ytringer overfor noen som rammes av dem, og 186 forbyr diskriminering. En av gruppene som er nevnt i begge disse paragrafene, er de med «homofil orientering».

I fjor vedtok Stortinget et Ap-forslag om å inkludere «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» i lovteksten. Det hviler på Regjeringen å legge frem en ny lovtekst. Skartveit tror at man i det nye forslaget vil komme til å erstatte «homofili» med de nye begrepene. For disse to paragrafene er siste rest av lovverk der begrepet «homofili» er brukt.

– Når denne endringen skjer, vil vår tenkning som kristne være i strid med loven. For bak disse begrepene ligger den radikale kjønnsideologiens menneskesyn og ideal om normløshet, hevder han.

– Kan anmelde foreldre

Mens diskrimineringsloven har lagt grunnlaget for sivile søksmål og erstatningskrav, åpner endringen av Straffeloven for kriminalisering av en klassisk tenkning om kjønn og samliv, ifølge Skartveits forståelse. Og Straffeloven gjelder på alle områder.

– Hvis barn opplever at foreldrene forteller dem hva som er rett og galt, og så blir bitre på foreldrene etter oppveksten og vil ta et oppgjør, vil det ikke være vanskelig å anmelde dem, advarer han.

Da vil både erstatningskrav etter diskrimineringsloven og anklager om brudd på Straffeloven være aktuelle.

– Men vi har ikke sett eksempler på slike saker i rettssystemet de to årene diskrimineringsloven har vært gjeldende ...

– I Norge er miljøet relativt lite, men vi ser mange saker i utlandet. I USA, Canada og Storbritannia er politiet knallharde mot dem som uttrykker negative tanker mot transideologien. Og vi har sett saker som da en lærer på Stord for å beholde jobben måtte slette en Facebook-post der han var kritisk mot Pride, eller der en transkvinne med mannlig kjønnsorgan insisterte på å få benytte damegarderober. Folk ser dette og er livredde for å si hva de mener, hevder Skartveit.

– Hvordan tenker du at kristne bør møte utviklingen?

– Kristne ledere burde gått sammen og hatt en felles stemme. Det er noen enkelte stemmer på banen, men man samler seg ikke. Jeg tror det er en manglende lyst og evne til å gå inn i dette. Også mener jeg at kristenfolket burde støtte opp om PDK, fordi vi er det eneste partiet som står opp for dette, sier Skartveit, som er listetopp i Rogaland og andrekandidat i Stavanger ved valget i september.