Velgerne er kommet i stemmeskiftet

Av Ragnar Larsen. 2. september 2019. 

Meningsmålingene foran fylkestings- og kommunestyrevalget om en uke viser at norske velgere bokstavelig talt er kommet i stemmeskiftet.

De veletablerte styringspartiene rammes av velgerflukt. Verst er det for Arbeiderpartiet, men også Høyres fallende tilslutning bør bekymre partiledelsen. Regjeringens juniorpartnere sliter også. Regjeringsdeltakelsen har verken gitt Kristelig Folkeparti eller Venstre noe løft.

Fremskrittspartiet har steget litt på målingene de siste dagene, men ligger langt under valgresultatet for to år siden.

De fire regjeringspartiene fikk samlet 48,8 prosent av stemmene ved siste valg. Nå ligger de 10 prosentpoeng under. En regjering som bare støttes av godt og vel en tredjedel av velgerne kan knapt kalles populær.

Høyre er på fallende kurs. Det ser vi ikke minst i Oslo og Bergen, hvor partiet i denne perioden er i opposisjon. Bergen Høyre vil, om målingene slår til, oppleve et historisk svakt valgresultat. Høyre i Oslo må tilbake til de første etterkrigsårene for å finne like lave tall.

Velgere på vandring har straffet Arbeiderpartiet strengest. Målingene peker mot det dårligste kommunevalgresultatet på 100 år. Partiet lekker som en sil – mest til Senterpartiet, men også til venstresidens partier. I Oslo er Miljøpartiet de grønne alene jevnstort med Ap. I tillegg kommer de øvrige venstreekstreme partiene.

Det var i Nord-Norge Arbeiderpartiet fikk sitt gjennombrudd. Partiets fire første stortingsrepresentanter kom for 116 år siden alle fra landsdelen. Siden har Nord-Norge vært et kjerneområde for partiet. Nå viser målingene at Senterpartiet har overtatt hegemoniet i nord. Det samme gjelder Trøndelag og Innlandet.

Det er godt dokumentert at velgere på vandring påvirkes av selve valgkampen. Ved valget for to år siden bestemte halvparten av velgerne seg i løpet av de aller siste ukene før valget. Mens det tidligere var partiene som jaktet på velgerne, er det nå snarere velgerne som jakter på partier. Det er ikke lenger slik at førstegangsvelgernes valg er livsvarig. Velgerne er utro – akkurat som partiene selv.

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) deltar for første gang som nasjonalt parti. Ved valget for fire år siden kom partiet inn i bystyret i Stavanger. Nå viser målingene at partiet blir en trussel mot de etablertes posisjon i mange sørnorske byer.

Ytre venstre – MDG, SV og Rødt – er sammen med FNB tydelige tegn i tiden og uttrykk for voksende misnøye med de etablerte partiene. Det samme er Senterpartiets sterke vekst. Hvis utviklingen fortsetter, ser vi omrisset av et mer oppstykket politisk landskap hvor Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet har om lag like store teiger.

Utviklingen er særlig dramatisk for Arbeiderpartiet. Slik Venstres storhetstid tok slutt med Ap’s gjennombrudd på 1930-tallet, kan Arbeiderpartiets ledende rolle i tre generasjoner nå gå mot slutten. 

Dette rokker ved den politiske stabiliteten. Små partier og grupper som de store partiene ikke trengte å ta hensyn til, må nå tas på stort alvor. Det tok Ap 30 år å slippe SV inn i varmen. Høyre måtte mørnes i 40 år for å godta Frp som likeverdig partner. Nå er små partier i vekst. Og de vokser fordi de føler at styringspartiene svikter dem. Det er heller ikke slik at det er ytterliggående partier som vokser. Senterpartiet vokser mest av alle og er trygt plassert i det politiske sentrum.

Men så må det legges til: Det er kommune- og fylkestingsvalg det gjelder nå. Her spiller lokale forhold en sterkere rolle enn ved stortingsvalg. Dessuten er det personer som velges. Vervekraftige lokale kandidater med attraktive budskap kan gi resultater som avviker fra nasjonale trender. Rikspolitikernes TV-krangleshow er ikke avgjørende.

Men uansett later meningsmålingene over tid til at valget vil innevarsle et mer langsiktig politisk skifte på bred front. Velgerne er kommet i stemmeskiftet.

Ragnar Larsen