Erna Solbergs store nederlag

Av Ragnar Larsen - 21. januar 2020. 

Da Berlin-muren falt, sa Willy Brandt at «Det som hører sammen, vokser sammen». Med Erna Solberg-regjeringen er det motsatt. Den dreide seg om to konservative partier som sto seg godt sammen - helt til Erna Solberg åpnet regjeringsdøren for to politiske uteliggere. Slik påførte hun seg sitt største politiske nederlag. Det fire politiske partiene hører kort og godt ikke sammen, bare to og to.

Frexit - et stort nederlag for Høyre.

Fremskrittspartiets exit fra Regjeringen er et stort nederlag for Høyre og aller mest for Erna Solberg personlig.

Det var ved å gjøre felles sak med Fremskrittspartiet at velgerne i 2013 gjorde det mulig for Høyre å flytte inn i regjeringskontorene. Uten en allianse med Frp ville det ikke vært mulig for Høyre å bli regjeringsparti for sju år siden. 

Det tok tid for Høyre å komme til erkjennelsen av at ny regjeringsmakt bare ville bli mulig ved å gjøre Frp til partner. Carl I. Hagens parti ble lenge sett på som spedalsk av ledende Høyre-kretser. Kåre Willoch ville ikke engang omtale Frp som borgerlig parti.

Etter fire års samrøre i regjering med Kjell Magne Bondevik og Lars Sponheim, lot Høyre seg påføre partihistoriens største nederlag ved stortingsvalget i 2005. Frustrasjonen i Høyre var så stor at da Rogaland Høyre året etter holdt årsmøte, ønsket de ikke besøk av partitoppene Erna Solberg og Per-Kristian Foss. De ville i stedet ha en uavhengig observatør utenfra til å innlede årsmøtets debatt om den politiske situasjon. Rogaland Høyre ba denne spaltist gjøre det.

Vi visste godt hva Høyres grasrot ønsket å høre - og det fikk de. Vårt hovedbudskap var dette: Høyre må finne igjen sin verdikonservative arv og se til å komme til forståelse med Fremskrittspartiet. Det går ingen vei til borgerlig regjeringsmakt for Høyre uten Frp på laget. Slik Arbeiderpartiet har måttet forsone seg med SV, må Høyre gjøre det med Frp.

Vi har holdt mange foredrag i vårt liv, men aldri opplevd maken til respons. Vi ble avbrutt av spontan applaus 11 ganger. Nåværende nestleder Bent Høie opponerte, men ble raskt satt på plass av sine egne. En delegat tørket en tåre på talerstolen i begeistring og spurte: - Hvorfor får vi ikke høre sånne budskap fra våre egne?

Høyre slo etter hvert inn på den veien vi skisserte. En mektig upopulær rødgrønn regjering fikk avløsning i 2013. Solberg/Jensen-regjeringen ble tatt godt imot og fikk fornyet tillit etter fire år.

Men så begynte det å glippe for Erna Solberg. Hun utvidet Regjeringen med de politiske løsgjengerne Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er her vi finner kjernen til Regjeringens kollaps. Fra en oppslutning på 48,8 prosent for de fire partiene ved stortingsvalget i 2017, ga siste ukes meningsmåling dem 35,7 prosent til sammen. Og dessuten: Sp har gått forbi Høyre som landets nest største parti.

Når Regjeringen med Høyre i førersetet innlater seg på å forhandle med en terrorist, har partiet dokumentert at verdikonservativ tenkning er stedt til hvile. Høyre burde stått på at barns situasjon er foreldrenes ansvar. Regjeringen burde klargjort at straks familien kom til Norge, ville barnevernet tatt hånd om barna - og Regjeringen umiddelbart sendt moren tilbake dit hun kom fra. 

Regjeringen er nå kommet i forlegenhet og vil ikke opplyse om guttens helsetilstand. I starten het det at han var «i livsfare». Så gikk det mange måneder og da ble diagnosen endret til «alvorlig syk». Nå sier Regjeringen at han er «antatt syk». Når kong Harald er syk, får offentligheten vite hva som feiler ham, mens et terroristbarn som leder til regjeringsendringer og nesten regjeringskrise skal ha hemmelig diagnose!   

Høyre bør ha lært at hvis en borgerlig regjering skal ha mål og mening, så må den føre borgerlig politikk. Det har Solberg & Co gjort i meget begrenset grad. Nå får vi på sett og vis Bondevik II-regjeringen i reprise med et sønderrivende valgnederlag i vente for Høyre. Som man reder, ligger man.

Skal det derimot føres en politikk som lener seg til venstresidens verdier, bør en heller overlate regjeringsmakten til partier som er eksperter på dette - de rødgrønne.

Ral