Av Hallgeir Oppraak.
Psykiatri, sosiologi og psykologi her lenge vært på moten for å «knuse» terror og terrorister. Det spørs om det har hjulpet og om det kan hjelpe oss fremover. Tvilen rammer stadig fler, også dem som ikke før har vært i tvil.
Britene nådde, allerede i 2008, en høydare på naivisme-barometeret: Da skulle potensielle terrorister få tilbud om psykiatrisk hjelp, slik at terrorisme ikke oppsto for fremtiden, (vil vi tro, man mente).
Tilbudet skulle så vidt det var å forstå gjelde både de som tenker på å utdanne seg til terrorist og de som allerede har vist at de har utdannet seg for formålet og som nå skal løslates fra fengselet. Tilbudet skulle gjelde folk som trenger å ”de-radikaliseres”.
Så vidt vites, står tilbudet ved lag, den dag i dag.
Formålet er å bygge lokalsamfunn hvor radikalisme og oppfordring til hat ikke oppstår. Målet er å få potensielle terrorister til å forstå at de er verdsatt og dessuten å ”utrydde” alle fordommer som får ungdommer til å føle seg fremmedgjorte og maktesløse.
Utdrag fra artikkelen:
The measures on 'de-radicalisation' are based on examples overseas and on a scheme in Leicester which 'aims to encourage young people to feel more valued and to eradicate myths and assumptions which lead to young people becoming alienated and disempowered'.
Communities Secretary Hazel Blears said: 'Preventing violent extremism is about supporting local people to build resilient communities where extremists and their messages of hate cannot take root.
'Nationally and locally there is a growing alliance against violent extremism. A majority of individuals and organisations are working together to prevent radicalisation and extremism in a small minority of communities.
'We are putting funding where it is needed and today's new guidance sets out our clear expectations around what local authorities and their partners should achieve.
'Local leadership is vital and it is those people that know their communities best - community leaders, local authorities, police and schools - who, with support from government, provide the key to tackling this issue.
'Whilst no-one pretends it is easy we are already seeing some fantastic work including projects working with some of the most vulnerable young people, work to strengthen governance in mosques and the capacity of imams and Muslim women beginning to take a stronger role.'
Nylig fikk vi en slags nølende selvkritisk «kvalitetetskontroll» på hvordan det gikk, og en prognose for hvordan det vil bli, vil jeg si, se denne:
UK: Psychologist behind “deradicalization” scheme says there’s no guarantee jihadis can ever be “cured”, Jan 4, 2020 11:00 am By Robert Spencer 37 Comments
UK: London jihadi stabbed man at deradicalization event, victim’s father hopes killing won’t be used as a “pretext”
Gitmo prisoner reveals: Saudi “deradicalization program” is really a jihad training program 11 ex-Gitmo prisoners flee the Saudi “rehabilitation program” and join up with terrorist groups Jaw-dropper: 25 former Gitmo detainees “return to militancy” despite Saudi rehab program!
Graduate from Saudi jihadi rehab program killed in Syrian jihad: “killed a large number of Christians before his acceptance by God”.
Flight 253 jihadist wasn’t cured by Saudi anti-jihad art therapy.
Former Guantanamo detainee now top al-Qaeda ideologue — “He was transferred to Saudi Arabia in 2006 where he was placed in a national rehabilitation project”.
Indonesian government admits that its jihadist rehab program is a failure.
Malaysia: Muslim cleric active in deradicalization program promotes hatred of non-Muslims.
France’s only jihadi “deradicalization” center is closing — it was voluntary, and it was empty.
Australia: Multi-million-dollar taxpayer-funded “deradicalization” helpline “failing to gain traction”.
Forutsetningen for det glade vanvidd ligger i selve premissene, og uten å se og forstå premissene, er frem og tilbake like langt. Men det er den veien det går, så lenge naivistene sitter på hegemoniet, når de ufravikelige hovedpremisser er eller oppfattes som at kun det som islam ikke sier om seg selv, nemlig at islam – på død og liv – virkelig er tilfelle, nemlig at islam en fredens religion. (Det er vitterlig noe uvirkelig over det hele).
Hadde man innsett at islam - ut fra «guddommelig» hjemmel og forordning» - på alvor og i fullt alvor skiller mellom Krigens- og Fredens hus, - og hvor islam selvsagt er «fredens hus» - og at dette prinsipielt er en krigserklæring mot «krigens hus», som er alt som kan krype og gå som ikke har omvendt seg til islam, eller har nektet å betale skatt for å kunne overleve, - ville kanskje større katastrofer kunne unngås. Uten psykiatrisk hjelp.
Begynner vi å ane en «løsning»? Kan vi øyne en ny åpenhet for nye perspektiver og nye måter å se tingene på? Se mer fyldig om dette her: Ligger løsning i å se det på en ny jurdisk-religiøs måte, utenfor psykiatrien?
Hallgeir Oppraak