NHO på feil kurs - glemmer å skape verdier.

Shifting to Green – Image of the Week.
Av Ragnar Larsen - 9 januar 2020. 

I en tid hvor produktiviteten i næringslivet går ned og den relative sysselsettingen faller, skulle vi tro at NHO er opptatt av næringslivets vilkår og rammebetingelser. I stedet er organisasjonen infisert av Natur og Ungdom-svermerier.

Næringslivets Hovedorganisasjon demonstrerte på sin årskonferanse onsdag at organisasjonen har gjort seg til et etterplaprende redskap for makthavernes luftslott om «Det grønne skiftet» og annet politisk korrekt tankespinn.

NHO er overbygning over en rekke bransjeforeninger som alle har til felles formål å stimulere verdiskaping og økonomisk vekst. Det skjer i erkjennelsen av at det bare er medarbeiderne i et fritt og produktivt næringsliv som kan skape de verdiene som også skal finansiere samfunnets fellesoppgaver. Uten næringslivets verdiskaping - ingen bærekraftig offentlig sektor og fellesfinansiert velferd.

Nå har NHO endret kurs og strategi. Det er ikke lett å høre forskjell på NHO-direktør Ole Erik Almlid og SV-leder Audun Lysbakken. De er begge fanget av Natur og Ungdom-svermeri og skvulper over av politisk korrekthet.

Almlid er blitt en tragisk skikkelse, som later til å forholde seg til forfatteren Jens Bjørneboes «Ti bud til en mann som vil frem i verden» - en satirisk beskrivelse av strebere uten ryggrad. «Første bud er ganske lett: De som er flest har alltid rett». Og videre: «Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti». Deretter: «Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus». Og så: «Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene». Og så dette: «Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger du en venneflokk». 

Det virker som NHO-sjefen har studert Jens Bjørneboes ti bud nøye - og etterlever dem lojalt til punkt og prikke. Og han er virkelig kommet frem i verden. Flosklene om «Det grønne skiftet» har sammen med muslimimporten brakt ulykke over Europa. Titalls millioner arbeidsplasser er blitt borte. De som fremmede inntrengere ikke har overtatt, er blitt eksportert til Asia.

Det er i all hovedsak bare i Europa at de politiske elitene har gått seg bort i politisk tullprat. USA har meldt seg ut av Parisavtalen. Mye kan sies om Kina, India og Russland, men landene ledes av folk som vil sitt land vel - selv om metodene virker brutale på oss europeere. I Kina er fattigdom i all hovedsak avskaffet - ikke minst takket være storstilt bruk av fossil energi. Mens en i Norge diskuterer julebord uten kjøtt, bygger Kina nå alene kullkraftverk i et omfang like stort som all kullkraft i hele EU. Hvis Kinas ledere hadde trodd at dette bidrar til verdens undergang, hadde de ikke gjort det. Herskerne i Beijing er harde i klypa, men ikke idioter. Utslipp av CO2 i atmosfæren er mangedoblet de siste 20 årene, men Jordens gjennomsnittstemperatur er ikke endret. Klimaendringer er naturlige og styres i det lange løp av Solen.

Mens Europa gjør det vondt og vanskelig for seg, gjør land i Asia og Afrika det som europeerne gjorde for 200 år siden: De bruker kull. Det var kull som under den industrielle revolusjon og senere gjorde verdensdelen rik og ledende. Uten energi - ingen industri og velstand. Og 80 prosent av verdens energi i dag har fossilt opphav.

Vi hadde ventet at NHO-sjefen som næringslivets fremste representant hadde vært opptatt av å bedre næringslivets rammevilkår og operasjonsbetingelser, men det later til å være historie. Når jattes det i stedet med den politiske fiffen som ikke har noe konkret å vise til når det spørres om hva «grønne arbeidsplasser» skal være. 

Verdiskaping kommer ikke av seg selv, men er resultat av et nært samspill mellom næringsliv, arbeidstakere og offentlige myndigheter. Utviklingen i Norge er bekymringsfull. Produktiviteten går ned og det samme gjør graden av sysselsetting. Utviklingen vil etter hvert gjøre NAV til en enda mer dominerende arbeidsgiver. Det vil de politisk rettroende og deres grønne medløpere i næringslivet sørge for. 

Ral