NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 22. mars 2020

Vandring gjennom livet

Av Olav Hermod Kydland.
Heb 12,1-3:

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse."

Noe er felles for alle mennesker, og noe er forskjellig. – Vi er alle født til verden, og vi må en gang forlate den. Men hvordan livet arter seg og hvordan den enkelte opplever livet, er forskjellig.
Kampen på arenaen
Ordet sammenligner kristenlivet med en kamp eller løp på arenaen, den åpne plass på amfiteateret. – På lignende måte som deltakerne legger av seg alt som tynger før start, oppfordres vi til å "legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss". Med andre ord oppfordres vi til å legge av jordiske sorger og bekymringer, vonde følelser og våre syndige tanker, ord og gjerninger. Hvorfor? – For disse ting og forhold vil ta kreftene og motet fra oss og dermed hemme oss under livsløpet.
En sky av vitner
Liksom tilskuerne omkranset arenaen, har vi mange vitner til vårt livsløp eller livskamp. Ifølge kapitel 11 i Hebreerbrevet er dette trosvitner fra den gamle pakt. Men vekten ligger ikke på at de ser oss, men at deres liv under forskjellige forhold, er forbilledlig for oss som lever i den nåværende verden.
Både menn og kvinner er nevnt – som i liv, arbeid, lidelse og død, holdt fast ved Herrens løfter om en kommende Messias selv om de ikke fikk oppleve hans jordiske komme. – Blant dem som er nevnt er Moses, som Herren kalte til å lede israelittene fra trelldommen i Egypt til løftets land – et bilde på den troendes vandring i denne verden mot himmelen.
Bli ikke motløs
Under vandringen er det viktig å ha blikket rettet mot noe bestemt. Ordet taler om å ha blikket rettet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Han er vår Frelser og Forbilde. Han led korsets død , men Gud reiste ham opp fra de døde og opphøyet ham og gav ham herredømme over alt og alle. – Selv om vi vet og erkjenner dette, hender det ofte at vi blir trette og motløse under livets skiftende forhold. Av og til føles det som om alle ting mislykkes. Hva skal vi gjøre da? – Da skal vi gi akt på Jesus, som led og døde i vårt sted – en stedfortredende strafflidelse. Vi kan til alle tider vende sinn og tanker til ham, og han vil høre vår bønn og trøste oss under vandringen ved sitt ord.
Tap ikke motet , du kjære,

For så er det dyreste tapt!
Gud har en lekse å lære
Hvert menneskebarn han har skapt.
Vi skal kun bie og bede,
Og bede og bie på ny,
Når solen er aller lengst nede,
Da bær det det mot morgengry.
Det kors som har tynget din nakke,
Kan blive din rikeste sang,
Og da kan det skje du vil takke
For det som du gråt for en gang.

(Svend Rehling)