Av Spikeren.
Idag er det Kristi Himmelfartsdag (gresk: ἀνάληψις τοῦ Κυρίου; latin: ascensio Domini). Wikipedia skriver at dette er en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag. I 2020 faller dagen på torsdag 21. mai. Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus, ifølge Evangeliet etter Lukas, ble tatt opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse.
Festen ble antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som en egen fest.
Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender, er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste en skikk med å begynne en ny fasteperiode etter den førtiende dag. Begrunnelsen for en slik faste ser ut til å ha vært at man ville markere at Kristus var tatt bort fra jorden. Feiringen nevnes også i prekener av St. Johannes Khrysostomos og andre.
I Norge er Kristi himmelfartsdag en helligdag som ofte kalles bare «Kristi himmelfart». Denne dagen er ikke flaggdag i Norge.
Så hva er betydningen og viktigheten med Kristi himmelfart?
Svar: Etter at Jesus stod opp fra de døde, viste han seg levende (Apg 1,3) for kvinnene ved graven (Matt 28,9-10), for disiplene sine (Luk 24,36-43), og for mer enn 500 andre (1Kor 15,6). I dagene etter sin oppstandelse lærte Jesus disiplene sine om Guds rike (Apg 1,3).
Førti dager etter oppstandelsen dro Jesus og disiplene til Olivenfjellet, nær Jerusalem. Der lovet Jesus sine tilhengere at de snart skulle motta Den Hellige Ånd, og han ba dem om å bli i Jerusalem til Ånden var kommet. Så velsignet han dem, og mens han ga velsignelsen, begynte han å stige opp til himmelen. Beretningen om Jesu himmelfart finnes i Lukas 24,50-51 og Apostlenes gjerninger 1,9-11.
Det er klart fra Skriften at Jesu oppstigning var en bokstavelig, legemlig tilbakevending til himmelen. Han løftet seg gradvis og synlig fra bakken og ble observert av mange tilskuere. Da disiplene anstrengte seg for å få et siste glimt av Jesus, skjulte en sky ham fra deres øyne, og to engler dukket opp og lovet Jesu gjenkomst "på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen." (Apg 1,11).
Kristi himmelfart er meningsfull av flere grunner:
1) Det signaliserte slutten på hans jordiske tjeneste. Gud, Faderen, hadde i kjærlighet sendt sin Sønn til verden i Betlehem, og nå vender altså Sønnen tilbake til Faderen. Perioden med menneskelig begrensning var over.
2) Det betydde at Jesus hadde fullført sitt jordiske arbeid. Alt han hadde kommet for å gjøre, hadde han oppnådd. Alt var fullbrakt!
3) Det markerte at hans himmelske herlighet var tilbake. Jesu ære var blitt tilslørt under hans opphold på jorden, med ett kort unntak ved transfigurasjonen, som vi leser om i Matteus 17,1-9.
4) Det symboliserte hans opphøyelse av Faderen (Ef 1,20-23). Den som Farderen er godt fornøyd med (Matt 17,5) ble tatt imot med ære og gitt et navn over alle navn (Fil 2,9).
5) Det tillot ham å forberede et sted for oss (Joh 14,2).
6) Det indikerte begynnelsen på hans nye virke som yppersteprest (Heb 4,14-16) og formidleren av den nye pakt (Heb 9,15).
7) Det satte mønsteret for hans gjenkomst. Når Jesus kommer for å opprette riket, vil han komme tilbake akkurat på samme måte som han forlot denne verden - bokstavelig, legemlig og synlig på skyene (Apg 1,11; Daniel 7,13-14; Matt 24,30; Åpenbaringen 1,7).
For tiden er Herren Jesus i himmelen. Skriften skildrer ham ofte ved Faderens høyre side/hånd - som er en æres- og autoritetsposisjon (Salme 110,1; Efeserne 1,20; Hebreerne 8,1). Kristus er Kirkens leder (Kolosserbrevet 1,18), giver av åndelige gaver (Efeserne 4,7-8) og den som fyller alt i alle (Efeserne 4,9-10).
Også sin himmelfart hadde Jesus forutsagt, jfr. Luk 9,31. 51; Joh 6,62; 7,33; 12,33 etc. Ved himmelfarten opphørte Jesu synlige nærvær hos disiplene. Gjennom himmelfarten fikk han igjen den herlighet han hadde før han ble menneske, jfr. Joh 16,10; 17,5; Fil. 2,9. Han vente tilbake til den himmelske verden som seiersherre, Ef 4,8; Apg 2,33. For den troende menighet ligger himmelfartens betydning først og fremst i det at den er overgangen til det liv som Frelseren nå lever i himmelen. Han er nå vår yppersteprest, Hebr 8,1, menighetens hode, Ef 1,22; 4,12. 15. Som frukten av det verk han fullbrakte på jorden, har han sendt Ånden, Apg 2,33, og gjennom Ånden er han sin menighet nær alle dager inntil verdens ende, Matt 28,20.
Spikeren