NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 21. juni 2020

Guds åpenbaring

Av Olav Hermod Kydland. 

Hvordan har Gud gjort seg til kjenne for menneskene på jorda? Gud har åpenbart seg på forskjellige måter.

Ved den alminnelige åpenbaring har Gud gjort seg til kjenne for alle mennesker ved sin skapelse av menneskene og universet. Alt det skapte vitner om at det står en levende intelligens bak. ”For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.” (Rom 1,20).

Likedan har Gud åpenbart seg ved sin ledelse av historien. Han lot alle folkeslag bo over hele jorderike, ”og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.”(Apg 17,26 -27).

For det tredje har Gud åpenbart seg ved sin lov. Selv om ikke hedningene har fått noen positiv lov, så viser det seg ”at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem –” (Rom 2,15).

Som en følge av den alminnelige åpenbaring, kan alle mennesker erkjenne og vite at der en skaper til, en Gud som har skapt alle ting og alle vesener og holder alt og alle oppe.

Selv om alle menneskene kan erkjenne og vite at Gud er til, så kan de ikke komme i kontakt med Gud ved den alminnelige åpenbaring, Derfor har Gud åpenbart seg på en annen måte, nemlig ved den spesielle åpenbaring ved Sønnen, Jesus Kristus, den andre person i guddommen som er like evig og verdig til å tilbes som Gud Fader og Gud Den Hellige ånd.

Apostelen Johannes vitner om ham og sier i Joh 1,14: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Jesus er her kalt Ordet som ble et virkelig menneske, sann Gud og sant menneske. Han kom for å åpenbare Gud for menneskene. Det greske ordet som er oversatt med ”tok bolig i blant oss” betyr egentlig ”telt” og henviser til tabernaklet i GT hvor Guds nærvær og herlighet viste seg for Israel. I NT åpenbarer Jesus Kristus Guds nærvær og herlighet seg for oss mennesker. Med andre ord: Jesu gjerninger åpenbarte Guds gjerninger, og Jesu ord åpenbarte Guds ord til ransakelse og frelse.

I GT åpenbarte Gud seg på en foreløpig måte, men i NT har Gud åpenbart seg på en fullkommen måte i Sønnen, Jesus Kristus. Ved sitt liv, gjerning, død og oppstandelse åpnet Jesus vegen til Gud, den som før hadde vært stengt på grunn av synd. Alle som tar sin tilflukt til Jesus i tro og blir døpt, skal bli frelst, sier Guds ord. (Mark 16,16). Den som tror, blir rettferdiggjort og født på ny og kommer til å leve ved sin tro (se Rom 1,17!)

Men ikke alle mennesker er tro verken mot den alminnelige åpenbaring eller den spesielle åpenbaring. Derfor taler Guds ord om Guds vrede som åpenbares fra himmelen i Rom 1,18:”For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.”

Selv om alle mennesker kunne erkjenne og vite at Gud er til ved all sin kraft og sine gjerninger, så tilba de andre guder og levde ikke etter sin kunnskap om hva som er rett og galt. De verken æret eller takket Gud, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerte ble formørket. (Rom 1,21).

Selv om de mente om seg selv at de var vise, så ble de i virkeligheten dårer som ikke var i stand til å erkjenne at en levende Gud står bak alle ting og forhold. Følgelig falt de videre i sin forvillelse. ”Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr.” (Rom 1,24). I stedet for himmelens uforgjengelige Gud som de byttet bort mot et bilde, en avbildning av et menneske som er forgjengelig, av fugler, firbente dyr og krypdyr. Når det gjelde avbildning av et menneske, kan vi tenke på hellensk religion, mens fugler og dyr var vanlige tilbedelsesobjekter i egyptisk religion.

Som en følge av dette frafall overga Gud menneskene ved en domshandling til deres hjerters lyster slik at de vanæret sine legemer seg imellom. (Rom 1,24). Det greske ordet som er oversatt med ”vanære” betegner spesielt seksuell urenhet og usedelighet. Ved sin ringeakt av Guds herlighet ble hedningene straffet ved en nedverdigelse av dem selv.

Videre så byttet hedningene bort Guds sannhet med løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen. Med andre ord: De byttet bort den levende Gud med løgn og løgnguder som verken kan se, høre eller ha medfølelse med sine tilbedere. (Se Sal 115,4-8!).

Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnene og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. ” (Rom 1,26-27).

Vi ser her at både menn og kvinner blir kjønnsvesen som praktiserer homoseksualitet, noe som Guds ord forbyr. (3 Mos 18, 22; 1 Kor 6,9-10; Gal 5,19; 1 Tim 1,10).

Når så hedningene ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, ”da overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.” Rom 1,28).

Alle som forkaster Gud og ikke ønsker å ha kunnskap om ham overgir Gud til ”et udugelig sinn.” Grunntekstens betydning av ”sinn” er,” forstand”, ”sinnelag”, ”hu”, ”tanke” og ”mening”. Følgelig det som karakteriserer ”et udugelig sinn” er at en ikke er i stand til å trekke logiske og sunne slutninger og ikke vet hva som er rett eller galt.

Guds ord advarer mot dette: ”Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!” (Jes 5,20).

Profeten Mika sier i Mika 7,3: ”Med begge hendene arbeider de på å få det onde til å synes godt. Fyrstene krever, dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hva han ønsker, og slik vrir de det til.”

Når en forkaster sannheten, så kommer løgnen i fokus. Bo Giertz sier: ”Den som ikke vil tro sannheten og gi den rett, blir utlevert til ondskapen med dens uhyggelige makt til å overbevise og forblinde.” Videre sier Giertz om løgnen at den er en ond makt som forvrenger og forvansker Guds gode mening med alle ting.

Rom 1,29-31 taler så om de forskjellige syndene som viser seg hos den enkelte og i samfunnet når Gud har overgitt mennesker til ”et udugelig sinn.” Dessverre florerer de forskjellige synder i vårt samfunn også. Det et tegn på at Gud er forkastet av de fleste, og konsekvensene av dette ser vi på alle områder i samfunnslivet, ja, også innen kristenheten.

Gud elsket verden. Derfor har han ved den alminnelige åpenbaring gjort seg kjent ved skapelsen, historiens gang og i den enkeltes samvittighet. Og ved den spesielle åpenbaring har Gud åpenbart seg ved sin Sønn, Jesus Kristus, og dermed avslørt at han er en hellig Gud som ikke tåler synd, men også en nådig og kjærlig Gud som lot sin Sønn dø en stedfortredende død på korset for å frelse fortapte syndere.

Innbydelsen til Guds rike står fremdeles ved lag, men når Gud erstattes av avguder og forkastes, må den enkelte ta konsekvensene av det. Konsekvensene er et mørke i tida, og et mørke under Guds dom og vrede til evig tid.


La oss takke Gud for at ennå er det nådetid. Må Herren se til oss hver dag!

Olav Hermod Kydland