NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 5. juli 2020

Guds Ord

Av Olav Hermod Kydland. 

Guds ord har gjennom hele kirkens historie vært det viktigste og mest dyrebare skrift for Guds folk på jord. Mange har funnet frelse, trøst og oppbyggelse i Bibelens forskjellige skrifter. Ja, også noen av verdens barn anerkjenner Bibelen for å være en perle i verdenslitteraturen.

Når en tenker på innholdet i Bibelen, spriker derimot oppfatningene mye. I dag er det nok få som vil identifisere seg med det synet på Skriften som Jesus og hans apostler hadde.

Liberal teologi og bibelkritisk forskning har særlig de 200 siste år faret ille med Bibelen. Men spørsmålet for oss er hva Bibelen sier om seg selv, det vil si dens selvvitnesbyrd. Vi vil i all korthet si noe om dette i denne lederartikkel. La oss først peke på at Bibelens stjerne og kjerne er Jesus Kristus, Guds Sønn fra evighet av som i tidens fylde ble menneske, Gud-menneske, og som åpenbarte Gud Fader for oss. Han er hovedpersonen både i Det gamle – og Det nye testamente, Bibelens subjekt og objekt med absolutt autoritet, troverdighet og sannhet.

Bibelen er skrevet av Guds utvalgte profeter og apostler. De var vanlige mennesker som hadde svart bekreftende på Herrens kall både til frelse og tjeneste (se f. eks. Jes 6 og Apgj 9). Når apostelen Paulus skriver i 2 Tim 3,14-17 om “de Hellige Skrifter” som kan gjøre vis til frelse, så sier han videre: “Hele Skriften er inspirert av Gud”. Det vil si at den egentlige forfatter av Bibelen er Guds Hellige Ånd, eller Den treenige Gud. Profeter og apostler med forskjellig utrustning og egenskaper ble tilskyndet av Den Hellige Ånd til å skrive, og det ble åpenbart for dem hva de skulle skrive og hvilke ord de skulle bruke. Derfor kan vi si, som også grunnlaget for Stiftelsen På Bibelens Grunn sier,: “Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved Den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig, urokkelig, helt igjennom Guds ord gitt i menneskelig språk”.

Det brukes forskjellige betegnelser for Guds ord i Bibelen. Det tales om “Ordet”, Jak 1,21-23, “Guds ord”, Luk 11,28; Rom 3,2, “Guds nådes ord”, Apgj 20,32, “Kristi ord”, Kol 3,16; Rom 10,17. Videre tales det om: “sannhets ord”, Jak 1,18, “Den hellige skrift”, Rom 1,2; 2 Tim 3,15, “sannhetens bok”, Dan 10,20, “Herrens bok” Jes 34,16 og “Åndens sverd”, Ef 6,17.

Disse betegnelsene viser oss at Guds ord har guddommelig opphav og kommer fra Herren selv.

Spørsmålet er så: Hvordan karakteriseres Guds ord og hvilke egenskaper har det? I Salme 12,7 beskrives Guds ord som “rene ord, likesom sølv som er lutret i en smelte-digel i jorden – sju ganger renset”. Guds ord er med andre ord som edelt metall. Det er renset, gjennomprøvd og lutret på alle måter og består enhver kvalitetskontroll (se også Salm 119,140).

Herrens ord beskrives også som “sannhet”, Sal 119,160, det vil si at alt Guds ord er sant, pålitelig og troverdig (se også Joh 17,17). Salmisten beskriver Guds ord som et lys i en verden som ligger i mørket: “Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti”, Salm 119,105.

I Heb 4,12 karakteriseres Guds ord som “levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd”. Guds ord består av lov og evangelium. Loven avslører menneskets synder og stiller det overfor den hellige Gud, som ikke tåler synd. Det enkelte menneske kan da reagere på en av to måter. Det kan ignorere loven og forkaste dens gjerning, eller det kan oppgi sin motstand mot Gud og gi loven rett i sin avsløring og ta imot evangeliet. Evangeliet er budskapet om Jesus Kristus og hans gjerning til frelse for alle mennesker som tar imot ham i tro. Apostelen Paulus sier i 2 Tim 3,15 at de Hellige Skrifter kan gjøre “vis til frelse ved troen på Jesus Kristus”. Skriften har denne egenskap fordi den er Guds inspirerte ord, det vil si Guds Hellige Ånd er i ordet, og det gir fra seg Guds Hellige Ånd. Den gamle tyske bibelfortolker Bengel sier i tilknytnig til 2 Tim 3,16: “Skriften er inspirert på guddommelig vis, ikke bare slik at Gud inspirerte forfatterne da den ble skrevet, men også slik at Gud inspirerer ved Skriften idet den blir lest, og slik at Skriften ånder av Ham. Derfor en den så ‘nyttig’.

Guds ord er også gitt til “lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir”, Rom 15,4. Hvor viktig Guds ord er i forhold til andre ord, forstår vi ved at ingenting skal legges til ordet, heller ikke skal noe trekkes fra, 5 Mos 4,2; 12,32, se også Åp 22,18-19.

For Guds folk er det viktig å erkjenne hvordan Jesus stilte seg til Skriften. Prof. Carl Fr. Wisløff sier: “Hans (Jesu) stilling til Bibelen er den rette”. For Jesus var Det gamle testamente Guds ord. Han sier i Mat 5,18: “Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller eneste tøddel av loven forgå …” Og i møte med djevelens angrep sier han: “Det står skrevet”, Mat 4. Følgelig var saken avgjort. I Mat 24,35 sier han om sine egne ord: “Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå”.

Apostlene hadde samme syn på Skriften som Jesus hadde. Apostelen Peter taler i 1 Pet 1,10-12 om at Kristi Ånd var i profetene. Samtidig sier han at det budskapet apostlene forkynte, ble gitt ved “Den Hellige Ånd”. Følgelig blir hans ord og de andre apostlers ord satt på linje med profeters ord i Det gamle testamente. Dette er i samsvar med Jesu ord: “Den som hører dere, hører meg”, Luk 10,16. David Hedegård sier i boka “Om Bibelen”: “Men ettersom Herren Kristus er en person i Gud, er dette med andre ord det samme som at Bibelen er Guds egen tale, at det å tro på Bibelen, er å tro på Gud, og at det å lyde Bibelen, er å lyde Gud.

Derfor er det viktig for Guds folk på jord å identifisere seg med Jesus og hans apostlers syn på Bibelen. Den hellige skrift er Guds inspirerte og autoritative ord (og dermed ufeilbarlig), gitt til oss mennesker for å gjøre oss “vis til frelse”, til veiledning, tukt, trøst og evig liv.

Olav Hermod Kydland