Av Dan Odfjell.
Den ble skrevet
av Ole Jørgen Anfindsen og utgitt på Kolofon forlag som
flere slike samfunnskritiske bøker er blitt, takket være den
fritt-talende forlagssjefen Alf Bergli. Blant annet Makt Myter
Media som jeg selv var delaktig i. Bergli indirekte ga oss denne
såkalte MMM-bokens beskrivende undertittel: «Det er mye verre enn
du tror». Og se, også vår bok led en ublid
skjebne, aktivt politisk motarbeidet. For som vi erfarte, de store
norske «ærverdige» forlagene samt bokhandler-bransjen står
pliktskyldigst i maktens tjeneste. Ved ikke å trykke og/eller ved å
sabotere utfordrende samfunnskritikk. At de feigt og sammen med
riksmediene slik medvirker til et lite opplyst samfunn er
«bjørnetjeneste» hevet over enhver tvil. Men slik er norsk
virkelighet blitt, til skremmende politisk konformitet. Senest ved
Hans Geelmuyden irettesatt i offentlighetens fulle lys: At Norge ikke
lenger er et ønsket tillatt åpent og ytringsfritt demokrati lenger,
men til et Demokratur blitt. Men mer om det etterhvert.
Arnfindsen
advarte oss utvetydig om multi-kulturistene
og den samfunns
utviklingen som vi tydeligst ser demonstrert i Sverige; hvordan en
gammel sivilisasjon lett bukker under uten åpen og ærlig
kontradiksjon. Dette er verken teori eller påstand, dette er sannhet
som bekreftet av tydelige ytre og observerbare forhold i et det nå
kaotiske Sverige. Men heller ikke et norsk riksmedia vil rapportere
oss disse nabo-realitetene. De synes å tilhøre Lilla
Saltsjøbad-avtalet som
Anfindsen også opplyste oss om, nemlig om en angivelig hemmelig
avtale fra rundt 1987 i regi av den svenske journalist-klubben. Om å
mørklegge de negative sidene ved multi-kulturen ved å legge lokket
på kriminalitets-realitetene av masse-innvandringen. Ser vi på
hvordan svenske riksmedier under-rapporterer realitetene synes det
absolutt som om en slik stilltiende avtale har eksistert. Men feige
politikerne på denne siden av Kjølen har knapt vært et hår bedre.
Våre norske ser og må vite om katastrofen i
Sverige, mye omtalt i sosiale medier. Det til tross, ingen synes å
ville stå opp for rydde-jobben i dette vårt ensrettede oljerike
land. Selv når det tilsvarende hjernevaskede svenske folket endelig
har fått føle på kroppen og forstått at deres land knapt kan
reddes. Men knapt noen politiker hverken her eller der tør innrømme
utfor- utforkjøringen, hvilket gir to streker under svaret:
Politikerne har feilet, deres livsløgn er eksponert ved passivt å
ha tillatt oss invadert av fremmede rasistiske. Deres feige
selv-forsvar er å late som at det er oss innfødte som er problemet.
Det er å sette saken totalt på hodet. Hatet og dis-respekten kommer
ikke hovedsakelig fra oss, men fra utakknemlige fremmede.
Er det av redsel for «utakt» med partiledelsene
eller hva ellers kan forklare våre Stortings-representanters enorme
tafatthet? Jeg har beskrevet dem som statister valgt av og for
parti-lederne, ikke av og for folket. For ikke en eneste en av dem
tør stå frem og advare det norske folket om tidens realiteter.
Feigt bøyer de av som Hans Geelmuyden i dette «kjempenes
fedreland». Er der ingen lenger som tør stå opp for det
prinsipielle og sloss for oss selv og det norske flagget,
ytringsfrihet og våre barns fremtid? Da taper vi og etterslekten alt
hva våre forfedre har bygget og sloss for, ja dødd for, og hva våre
kvinner har grått over. Dette kan bare ikke våre politikere lenger
få ødelegge og vårt riksmedia tildekke, hverken av globalister
eller sosialister. Vi stemte sågar to ganger Nei til oss
overnasjonalt styrt.
Men som innledningsvis nevnt, det norske folket er
over tid gradvis utmanøvrert av de frekke og de makt-syke som har
gjort Norge til et diktatorisk demokrati, et Demokratur bestående
nå mest av yrkes-politikere. Parlamentarismen tjener ikke folket
lenger, vårt representative valgsystem må utskiftes til fordel for
direkte valg med ansvar, samt med folkeavstemninger. Om dette hadde
Anfindsen i sin viktige bok Selvmordsparadigmet interessante
betraktninger, så «interresante» at boken måtte stoppes av
eliten, og han selv fikk yrkesforbud... Men fra en venn har jeg nylig
fått et sjeldent eksemplar. Vi mener begge at boken bør trykkes opp
igjen for sin fremsynthet og store relevans, et rent oppslags-verk
for alle genuint samfunns interesserte.
Fra baksiden av innbindingen under overskriften
«Den vestlige sivilisasjonen er i ferd med å begå selvmord»
finner jeg det hensiktsmessig å sitere:
«På sentrale områder bygger vår politikk på
en blanding av ønsketenkning, hykleri og virkelighetsfornektelse.
Selvmordsparadigmet tar et radikalt og forrykende oppgjør med disse
tendensene. Boken er spekket med fakta-opplysninger, sitater og
illustrerende eksempler. Dette essayet viser hvordan vestlige samfunn
styres i retning av vold, utrygghet, etniske motsetninger, organisert
kriminalitet, religiøs ekstremisme og økonomisk sammenbrudd. Denne
utviklingen kan bare snus dersom vi slutter å skjønnmale
virkeligheten, og i stedet ser visse ubehagelige sannheter i øynene”.
Allerede for 10 år siden, altså før valget i
2013 var det for Ap påtrengende å forhindre denne sannferdige
Anfindsen-boken distribuert. Men etter Erna Solberg vant det valget
er boken ikke mindre aktuell, jeg vi si tvert imot. For den negative
utviklingen har bare fortsatt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.