NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 3. august 2020

Guds ord og abort

Av Olav Hermod Kydland. 

Debatten om provosert abort, abortus provocatus, det vil si fosterdrap, vil nok aldri ta slutt, og det er godt.

For flere år siden skrev et engelsk menighetsblad om en gruppe medisinske studenter som fikk følgende spørsmål å besvare: «I en familie lider faren av syfilis, og moren har tuberkulose. Hun har født fire barn. Det første er blindt, det andre døde, det tredje er døvstumt og det fjerde har tuberkulose. Nå er hun gravid igjen med det femte barnet. Foreldrene er villige til å akseptere abort. 

Hva råd har du å gi dem?"

Flertallet av studentene var avgjort for abort i dette tilfelle. Foreleseren svarte da: «Gratulerer, mine herrer. Nå har dere prestert å ta livet av Beethoven!»

Hva sier Guds ord om fosterdrap?
Det er brudd på det 5. bud: ”Du skal ikke slå i hjel!”

Livet begynner med befruktningen. Derfor har fosteret menneskeverd og en uendelig verdi. Livet er ukrenkelig.

I Salme 139,13-16 leser vi: ”Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. (I mors liv). Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.”

Her ser vi hvordan salmisten ved Guds Ånds inspirasjon forteller hvordan Gud har dannet et foster i mors liv og hvor vakkert det utvikler seg. Det er skapt i Guds bilde til gutt eller jente for å utvikle seg i morsliv, å bli født til denne jord og til å leve i samfunnet med Den treenige Gud.

Job sier: ”Dine hender har dannet meg og skapt meg, helt og i alle deler, ….!” (Job 10,8, se også Job 10,11; 31,15; Sal 22,11; 119,73; Jes 49,1!)

Guds utvalgte menn i GT var overbevist om at Gud hadde skapt både dem og alle andre mennesker, og at han ville være deres Gud til evig tid.

Herren sier til profeten Jeremia: ”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.” (Jer 1,5, se også Jes 49,1 og Gal1,15!).

I Luk 1,39-45 fortelles det om at da jomfru Maria kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet, sprang barnet i hennes liv, og hun ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun sier: ”Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!”

Legg merke til at Elisabet omtaler det lille fosteret i Marias liv som ”min Herre”, og forteller at fosteret i hennes eget liv sprang av fryd.

Med andre ord: Den Hellige Ånd åpenbarte for Elisabet at Maria skulle føde Guds Sønn, Jesus, og at barnet i hennes eget liv, Johannes, sprang av fryd da han hørte det.

La oss slå fast at Guds ord sier at fosterets liv begynner ved unnfangelsen og at Bibelen forbyr fosterdrap.

I 2 Mos 21,22-23 tales det om når menn kommer i slagsmål og støter til en svanger kvinne og det skjer en ulykke, ”da skal du gi liv for liv.” Følgelig skal de som forårsaket dette, miste sitt eget liv. Dette viser oss hvor høyt Gud verdsetter fosteret i mors liv.

Bibelen ser også svært alvorlig på fosterdrap utført av hedningefolk: ”Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.” (Jes 13,18, se også Amos 1,13!)

Fra Jesu hedenske samtid 
Fra Jesu hedenske og hellenistiske samtid siterer William Lane et papyrusbrev som ble funnet i Oxyrhynchus.

En ektemann skrev til kona si i Aleksandria (datert 17. juni år 1 f. Kr) i forbindelse med en fødsel. Sitat: ”Hvis det ble et guttebarn, så skal du la ham leve. Men hvis det ble en pike, skal du kaste barnet ut.” Slik er kontrasten mellom hedenskapets holdning til barn og Jesu holdning.

Bibelen setter ingen grenser eller gradering mellom ufødt og født liv.

Menneskenes største ulykke og lidelse blir ofte sammenlignet med et fosters ulykkelige lodd når det blir drept i mors liv (Job 3,16; Sal 58,9; Fork 6,3).

”Menneskets verd og ukrenkelighet beror (….) på at det kommer ut av skaperens hender, og at disse hender verner og leder mennesket inntil det av den samme Skaper blir tatt ut av livet.” (Alf B. Oftestad)

Selvbestemt abort
I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt av Stortinget. Det innebærer at den gravide kvinne har fått fullmakt til å avgjøre om fosteret, som hun bærer, skal få leve eller dø. Fosterets far har ikke mandat til å forhindre dette. Han er satt helt på sidelinjen i det spørsmålet.

Samtidig er det ufødte barn rettsløs de 12 første ukene i svangerskapet. Mange tilhengere av provosert abort hevder at fosteret er en del av morens kropp. Men det er ikke sant. Et foster er avhengig av sin mor, men det er et selvstendig individ som bør ha krav på rettsvern og beskyttelse.

Etter Guds ord har ikke noen øvrighet mandat til å gi enkeltpersoner lov til å avgjøre om et ufødt barn skal få leve eller dø. Øvrigheten er innsatt av Gud til å styre og regjere etter Guds bud (Lovens 1. bruk). Den har lov til å anvende dødsstraff, men den har ikke fullmakt til å gi enkeltpersoner denne rett. Det er brudd med Guds hellige vilje.

Thoralf Gilbrant skriver at et kjennetegn på endetidas mennesker er at de skal være ukjærlige. (2 Tim 3,3). Så sier han: ”Ikke i noen livsforhold er denne naturlige kjærlighet sterkere enn mellom mor og barn. Morskjærligheten omslutter barnet allerede mens hun bærer det under sitt hjerte. Derfor er det også et tegn på den verste unatur, når denne morskjærlighet byttes om til et hat til døden, slik at en mor kan drepe det ufødte lille menneskebarn hun bærer.”

Videre sier Gilbrant: ”Ingen mordgjerning er vel mer opprørende og avskyelig enn mord på disse som står en nær, og på slike som er hjelpeløse. Derfor er fostermord en av de mest redselsfulle ugjerninger et menneske kan begå. Dette å søke opp det lille barnet i morslivet for å drepe det, er en uhyggelig, planlagt udåd i Guds øyne.”
( ”Tidens tegn” Del 1: ”Tegn blant folkene”. Filadelfia Forlag Oslo 1973)

Hva kan så vi gjøre for barnet i mors liv?
Vi kan tale og skrive om hva Guds ord sier om fosteret. Vi kan peke på at fosterdrap er brudd på Guds hellige bud. Hans Erik Nissen skriver i sin andaktsbok ”Ett er nødvendig”: «Mange går evig fortapt, fordi de ikke ville adlyde Gud. Å ringeakte Guds bud er det samme som å ringeakte Gud selv. Guds bud er Guds vilje, og den kan en kristen ikke bare følge når han finner budet rimelig. Guds bud er ikke bare forslag, men Guds levende ord. Er ikke loven alvor for deg, er ikke nåden det heller.”

Hvem våger å ringeakte Guds bud og dermed ringeakte Gud selv. Ingen sann kristen kan akseptere fosterdrap, for det er å ringeakte Gud. (Bare når det er stor fare for morens liv, kan det bli aktuelt med abort.) Derfor, når politikere og store menneskemengder går i tog for å støtte loven om selvbestemt abort, er det samtidig uttrykk for ringeakt og forakt overfor Den treenige Gud og hans livslover. Men når aborttilhengere og kvinner som selv har foretatt abort, kommer til erkjennelse av sannheten, kan de få tilgivelse hos Gud.

Avslutning
I følge Guds ord er mennesket skapt i Guds bilde til samfunn med ham. Derfor har både ufødt – og født liv menneskeverd, en uendelig verdi og er ukrenkelig. Drap på de minste og vergeløse foster er synd overfor Gud. En dag skal han kreve oss til regnskap for hva vi har gjort i tanker, ord og gjerninger.

Olav Hermod Kydland