NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 15. november 2020

Trærne som en gang ville salve en konge over seg

Av Spikeren. 

"Det hendte en gang at trærne ville salve en til konge over seg. De sa til oliventreet: "Du skal være konge over oss." Men oliventreet svarte: "Skulle jeg gi avkall på oljen min som guder og mennesker ærer meg for, og gi meg til å svaie over skogen?" Da sa trærne til fikentreet: "Kom du og vær konge over oss!" Fikentreet svarte: "Skulle jeg oppgi min søte og gode frukt og gi meg til å svaie over skogen?" Så sa de til vintreet: "Kom du og vær konge over oss!" Vintreet svarte: "Skulle jeg oppgi min druesaft, som gjør guder og mennesker glade, og gi meg til å svaie over skogen?" Så sa alle trærne til tornebusken: "Kom du og vær konge over oss!" Tornebusken gav dem dette svar: "Dersom dere virkelig mener at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge. Hvis ikke, går det ild ut fra meg, og den skal fortære Libanons sedrer." (Dom 9,8-15). 

Leser vi de siste tre vers av kapitel 8 som innledning til kapitel 9, vil vi se at Gideon hadde hatt stor makt over israelittene, men deres lydighet mot Gud hadde bare vært utvortes. Den forsvant sammen med Gideon: 

Dom 8,33-35 "Da Gideon var død, ble israelittene troløse igjen og holdt seg til Ba'al-gudene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud. Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle deres fiender rundt omkring. De viste ingen velvilje mot ætten til Jerubba'al, Gideon, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel."

Straffen kommer derfor mer innenfra enn utenfra denne gang. Abimelek, en av Gideons sønner var en mann med en viss dyktighet, og i den oppløsningstilstanden folket var i, vant han israelittene for seg, slik at de tok ham til konge. For å trygge sin egen stilling dreper Abimelek med hjelp av sikemittene alle sine 70 brødre, unntatt den yngste (Jotam).

Jotam som nå vil hevne sine brødre og felle Abimelek, drar til Garisimfjellet nær ved Sikem og holder en tale for byens folk.

Han forteller en meget vakker lignelse om «trærne som en gang ville salve en konge over seg.» Det er jo nettopp dette israelittene nå vil gjøre. De vender seg etter tur til de edle trær; oljetreet, fikentreet og vintreet. Men alle disse unndrar seg. For ved å tilta seg en slik makt og ære vil de strekke seg lenger enn deres evne rekker og de vil miste sin edle aroma og egenart. Med disse edle trær tenker Jotam ganske visst på sin far Gideon som har unndratt seg kongeverdigheten, som vi leser i Dom 8,23: Men Gideon svarte: "Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere." 

Dette skal visstnok være den eldste fabelen som finnes: Trærne er i beit for å få seg en konge. De går fra det ene treet til det andre og tilbyr det kronen. Til sist går de til tornebusken, det laveste og mest unyttige av alle trærne. 

Like lystne på å få seg en konge hadde sikemittene nå vist seg. De edle og nyttige trær: oljetreet, fikentreet og vintreet; det vil si de edle og dyktige menn i Israel avstår denne verdighet, som ikke Gud, men bare mennesker, kaller dem til. De vet at bare ved å virke i et kall som Gud har gitt, kan de være til velsignelse for sitt folk. De foretrekker derfor å avstå fra «å vaie over trærne»; det vil si la seg heve i været av folkenes gunst, til en stilling som Gud ikke har kalt dem til. 

Tornebusken derimot (folk som intet duger, slik som den usle Abimelek), har ingen betenkeligheter. Den er snar til å motta den tilbudte kronen. Den innbyr også skogens trær til å søke ly under dens skygge. I motsatt fall truer den med ødeleggelse. Skygge har den imidlertid lite av, så den lover noe den ikke kan holde. Ødeleggelse kan derimot tornebusken volde, for den antennes lett. 

Av dette kan sikemittene forstå hva de har å vente seg av sitt nye kongedømme. – Hva slags mennesker det er, som en flyktig folkegunst kaster opp til verdigheter som Gud ikke har kalt dem til, og hva de utretter der, er tegnet med uovertreffelig finhet i denne fabelen.

Abimeleks historie viser hvordan det går med et herredømme som bygges på voldshandlingers usikre grunnvoll. 

Derfor står det videre i Dom 9,16-18: "Har dere nå gått ærlig og redelig fram da dere tok Abimelek til konge? Har dere gjort vel mot Jerubba'al og hans ætt og gitt min far vederlag for det han gjorde da han kjempet for dere, våget livet og berget dere fra midjanittene? I dag har dere reist dere mot min fars ætt og drept hans sønner, sytti mann på én stein, og så har dere gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, siden han er deres frende."

Historien ender med at bare 3 år etter at han ble valgt til konge, ødelegger Abimelek Sikem fullstendig. 

Jeg tror vi har mye å lære av denne historiens eldste fabel, både her i Norge og i verden forøvrig. 

Spikeren