NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 25. desember 2020

Ble fattig da han var rik

Av Olav Hermod Kydland. 

«For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.» 2 Kor 8,9. 

Guds ord taler her om Jesu Kristi ufattelige nåde overfor menneskeslekten. Guds Sønn, den annen person i guddommen, ble fattig da han var rik. Som Gud var Jesus Herre over alle ting, både i himmelen og på jorda. Den athanasianske trosbekjennelse sier: “Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er en, herligheten er like stor, majesteten like evig. Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.” - Alt ble skapt ved Sønnen og til ham. 

For å frelse Adams falne slekt var han villig å stige ned på jorda, å bli menneske av kjød og blod. Den treenige Gud utvalgte en ung kvinne, Maria, til å føde verdens frelser. Jomfru Maria ble med barn ved Den Hellige Ånd slik at det barn hun fødte var Guds enbårne Sønn. Men ved at han ble født av Maria ble han også menneske, født her i tida. Han var i Guds skikkelse fra evighet av, men han holdt ikke på sin gudlike makt og ære slik som en røver holder fast ved sitt bytte. Han ga avkall på det, det vil si han  uttømte seg for sine guddommelige egenskaper og tok dem ikke i bruk uten ved spesielle anledninger etter bønn til Gud Fader (se Fil 2,6-7). Han ble født i Betlehem, i Davids by. Da det ikke var plass for dem i herberget, ble han født i en stall og lagt i en krybbe. Hvem forstod at i krybben lå Gud, sann Gud og sant menneske? Vi forstår det ikke med vårt intellekt, men Den Hellige Ånd må åpenbare det for oss.

Om dette sier Fredrik Wisløff: “I Kristus er skaperen blitt en skapning, den usynlige blitt synlig, den evige timelig. Han som er alle tings opphav, blir selv et foster i mors liv, fødes, vokser og dør. Han som har skapt det veldige univers bare ved et ord, står selv og snekrer og hamrer i sin fars verksted. Han som bærer alle ting ved sin krafts ord, segner under vekten av en korsbjelke. Han som kaller seg selv livets brød, sulter i 40 døgn i ørkenen. Han som er kilden med livets vann, sitter tørst ved Sykars brønn og ber om noe å drikke. Han som sier om seg selv: “Jeg er livet!” i Joh 14,6, bøyer hodet og dør. 

Nei, vi fatter det ikke, men vi tror det. Nettopp slik er han." (Fra “Tros-bekjennelsen”). 

Men dessverre vil de fleste verken høre eller tro på dette budskapet. 

Mange har opp gjennom tidene betegnet juleevangeliet som et eventyr eller en legende. Men Guds ord taler om dette som skjedde i Betlehem som et historisk faktum. For at en sak skal være en historisk kjensgjerning, må det tidfestes og stedfestes. Skriften sier at det var mens keiser Augustus regjerte, og mens Kvirinius var landshøvding i Syria at Jesus ble født i Judea i Davids by, Betlehem. Herrens engel åpenbarte dette for noen hyrder på marken og sa: “I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by ” (Luk 2,11). Hyrdene fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben. 

Hyrdene vendte så tilbake og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem”, (Luk 2,20). Likesom hyrdene den gang priste og lovet Gud for frelseren som var født, priser og lover Guds folk i dag ham for det herlige budskap om frelse og forsoning. 

Og på samme måte som mange mennesker på den tid ikke ville tro på dette budskapet, prøver dagens mennesker å finne alle slags argumenter for å slippe å tro at Guds enbårne Sønn ble født av en kvinne i Betlehem for ca 2000 år siden mens Augustus var keiser. 

Den gamle Simeons ord er virkelig gått i oppfyllelse: ”Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt” (Luk 2,34). 

Dette herlige og gledesskapende budskap om at Guds Sønn steg ned og ble et virkelig menneske med legeme, sjel og ånd, betraktes dessverre som lite aktuelt og ikke viktig av de fleste mennesker. At Guds Sønn tok på seg en tjeners skikkelse og levde som et menneske på vår jord, bare uten synd, vekker ikke oppsikt og begeistring blant de vantro. At han fornedret seg selv og ble lydig til døden “ - ja, døden på korset” (Fil 2,8), betraktes som irrelevant og likegyldig av de fleste. At som Skriften sier “Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” (2 Kor 5,21), er et anstøt for noen og en dårskap for de fleste i vår tid. Grunnen til dette er som Skriften sier: “For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde” (2 Kor 4,4.) 

Men for oss som har hatt et møte med Frelseren, og har erkjent vår sanne stilling og bekjent våre synder i tanker, ord og gjerninger, er det balsam for vårt hjerte. Tenk at Jesus Kristus, Guds evige Sønn og Menneskesønnen har åpnet veien til himmelen for en synder som meg. Det kostet møye, lidelse og Jesu Kristi eget liv for å frelse meg og deg. Sannelig har vi ved hans fattigdom blitt rike, og vi får daglig leve i syndenes forlatelse som rettferdiggjorte og gjenfødte kristne. Vi strider den gode strid og venter på å få “rettferdighetens krans” som ligger rede for “alle som har elsket hans komme” (2 Tim 4,8). 

Under vandringen er det godt å vite at “Gud har høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn” (Fil 2,8). Det er navnet “Herren”. Nå sitter han ved Guds høyre hånd og har del i den guddommelige makt og herlighet, og han “går i forbønn for oss” (Rom 8,34). ~ Skal vi snart få “se ham som Han er” (l Joh 3,2)? 

Må Herren se i nåde til oss alle for Jesu Kristi skyld! Herrens navn være lovet i all evighet!

Olav Hermod Kydland