NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 14. januar 2021

Forfølgelse av kristne


Av Olav Hermod Kydland. 

I teksten for andre juledag tales det om kristenhetens første martyr, Stefanus. Mange har senere også lidd martyrdøden, og ifølge  Guds ord vil mange flere lide døden i de siste tider på grunn av sin tro på Guds Sønn, Jesus Kristus.

Gjennom hele historien har Guds barn opplevd diskriminering, forfølgelse og tap av livet. Både GT og NT vitner om det. Ja, også hele kirkehistorien opp til vår tid, vitner om diskriminering og forfølgelse av kristne. Aldri har så mange kristne som i vår tid, har mistet sitt liv på grunn av kristennavnet.

Kampen på arenaen

Heb 12,1-3 sammenligner kristenlivet med en kamp eller løp på arenaen, den åpne plass på amfiteateret. – På lignende måte som deltakerne legger av seg alt som tynger før start, oppfordres vi til å legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss” (v. 1).

Med andre ord: Vi oppfordres til å legge av jordiske bekymringer, sorger, vonde følelser og våre syndige tanker, ord og gjerninger. Hvorfor? – For disse ting og forhold vil ta kreftene og motet fra oss og dermed hemme oss under livsløpet.

Men vi bør alltid huske på å ha blikket rettet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Han har lovet å være med sine alle dager inntil verdens ende. (Matt 28,20)

Regnet som slaktefår

Apostelen Paulus siterer i Rom 8,36 Salme 44,23, en salme av Korahs barn og sier: Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår.”- Det vil si til alle tider i døgnet blir kristne forfulgt og drept. De blir regnet som slaktefår. Det er denne verdens gud” og hans åndehær, ondskapens åndehær i himmelrommet” som står bak forfølgelsen av de kristne. Djevelen vet at han har kort tid igjen derfor bruker han mennesker til å utføre sin vonde og smertefulle gjerning i verden. Han vil ikke at noen skal bli frelst og prise og takke Jesus i Guds evige rike.

 Trosvitner

I Heb 11 leser vi om de forskjellige troshelter fra den gamle pakts tid. De opplevde motstand og forfølgelse fra verden. Noen slapp fra det med livet i behold, andre måtte bøte med livet.

I versene 35-38 vender forfatteren seg fra dem som handlet i tro til dem som led i tro og sier: Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. Andre igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hård medfart. Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler.”

Steining var en vanlig henrettelsesmetode blant jødene. I 2 Krøn 24,21 fortelles det at profeten Sakarja ble steinet til døde. Ifølge tradisjonen ble profeten Jesaja gjennomsaget på kong Manasses tid. Profeten Uria var blant dem som ble drept ved sverd (Jer 26,23). I forfølgelsene under Antiokus Epifanes opplevde mange jøder den redsel som vi ser beskrevet i dette verset.

Midt mellom de henrettelsesmetodene som neves i dette verset står det om at noen ble fristet”. De ble med andre ord lokket med besnærende tilbud til å frasi seg troen og dermed gå fri. Satan har følgelig mange metoder for å få en troende bort fra Herren.

Verden var dem ikke verd(v. 38). Verden ligger i det onde, og verden ville ikke høre sannheten. Verden var ikke verdig å ha slike sannhetsvitner boende blant seg. Derfor måtte de streife omkring i ødemarker og fjelltrakter, og de holdt til i grotter og jordhuler.

De var fremmede og utlendinger” i verden (1 Pet 2,11) De troende har sitt hjemland i himmelen” (Fil 3,20).

 Alt dette vitner om at verden ligger i det onde og at Satan, «denne verdens gud», brukte denne verdens barn til å friste, vanære, pine og drepe Guds barn i den gamle pakts tid også.

Oldtida

Den første martyr i nytestamentlig tid ble Stefanus. Etter sin mektige åndsfylte tale ble han steinet i hjel mens han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd, og han ba for sine bødler (se Apg 7,55-60).

Når det gjelder Jesu apostler, led alle martyrdøden med ett unntak: apostelen Johannes som ble forvist til Patmos ”for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld” Åp 1,9. Han døde senere i Efesus.

 I 2 Tim 4,6-8 skriver apostelen Paulus om sitt framtidige martyrium: For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.” Apostelen Paulus led martyrdøden under keiser Nero i år 67.

I det romerske rike, under forskjellige keisere, ble 10 store forfølgelser mot de kristne satt i gang, og mange led martyrdøden på forskjellige måter.

I vår tid er det forfølgelse i mange land, særlig i muslimske land, men også i Nord-Korea og Kina. Hver dag drepes Guds barn over hele verden uten at de verdslige myndigheter bryr seg så mye om det.

Tor-Bjørn Nordgaard skriver i NORGE IDAG (15.01.2020):

«Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er en kristen. Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem brent eller ødelagt og ti kristne urettmessig fengslet. Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet. Dette viser tall fra World Watch List 2020, en undersøkelse som viser hvor i verden forfølgelsen av kristne er verst.»

Det er vemodig og trist å høre om forfølgelse av kristne. Men de som utfører disse onde gjerninger, skal en dag måtte møte fram for Herrens trone og få sin dom etter det som er skrevet i bøker om deres gjerninger. La oss be for de kristne som blir forfulgt at de ikke må svikte Jesus når de lider og plages. La oss også be for våre forfølgere!

Biskop Lunde skriver i sin andaktsbok:

«La oss ikke forbitres på de som står oss imot, men be for dem, så de kan finne nåde til omvendelse.

Men la heller ikke minnet om Stefanus fordunkle julegleden i hjem og menighet. Må den heller styrke oss i troen, håpet og kjærligheten. For du er den samme trofaste Frelser for oss som du var det for ham, og som du har vært og vil være for alle dine vitner gjennom alle tider. Takk, takk, du store og trofaste Frelser.»

(«Ha tro til Gud», 26. desember. Lutherstiftelsen)

«Lammet, ja Lammet, dets vunder og sår,

Æren og prisen i evighet får!

Amen, halleluja! Amen!»

(Nr 904 v. 4 i Sangboken)