NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 25. mars 2021

Kvinnelige biskoper og prester

Av Dan Odfjell. 

Det var temaet til Olav H. Kydland 10/3/21 i uke-avisen Norge Idag som jeg har lest med stor interesse. Dog, det er ikke bare innen Kirken denne «feminiseringen» nær ensidig skjer i den vestlige verden, til en farsott blitt. Det er bare å se til regjeringen og statssystemet, og å lure på om ikke retningen - i valget av ministre og til andre høye stillinger - bevisst velges konforme pratmakere uten praktisk yrkeserfaring - ofte kvinner. Det er uforklarlig og/eller av dulgte politiske grunner at kvinner gis preferanse.. Sågar i manns-yrket, «det militære», hvor fysisk bakke-kontakt og kraft er mye av forsvars-forutsetningen. Se til Sverige. 
 
Kydland hadde kronikk-overskriften: «Bibelen og kvinnelige prester og pastorer» og påpekte stigende uro og nød hos bibeltro kristne. Mange mener den norske kirken har tatt en høyst uklok retning og, verst, en som der ikke er dekning for i Bibelen. Men ikke bare i denne sammenheng synes den norske statskirken totalt på feile veier: Den tolker kristen tro dit hen at den krever «klimahandling», noe jeg meget kritisk omtalte nylig under overskriften «Om å frelse jordkloden, ikke menneskeheten». Og jeg legger til, de geistlige er slik blitt en del av vår kristne sivilisasjons motstandere. 
 
Først og prinsipielt mener jeg at biskopenes nye preses, Olav Fykse Tveit, er en forkledd  politiker som ingenlunde kan tolke Bibelen til støtte for noe politisk system - neppe for noe som helst annet heller utover Bibelen. For den står som en påle uforanderlig uansett verdens land og styringssystemer. Fykse Tveit burde heller forsøke å forandre Koranens tekst. For Bibelen er vårt faste holdepunkt i en urolig og skiftende verden. Og ikke grunnen til at norske kirker nå nærmest står tomme. Da må «interne» kirkelige forklaringer heller søkes, herunder sosialisme-propagandaen.
 
Så til dagens overskrift: Hvorfor er det at de kvinnelige prestene vinner innpass? Og at kvinner, i likhet med innvandrere, gis fortrinn som aldri før? Er det globalisten Erna Solberg og hennes wok-kultur som dyrker følelser (og slik islams offer-rolle-kultur) hvorved alle samles i bunn og føle seg miserable? Hvor er det glade individuelle, kraftfulle blitt av, som utstråler positive impulser som skaper tro, håp og kjærlighet? Samt patriotisme og kamp om og rundt felles verdier i en turbulent verden. Og til forandring, kanskje virkelige menn til ledere. For våre globale fiender ledes alle av menn, ikke kvinner. Er det derfor Vesten synes på defensiven i relativ global tilbakegang?
 
I Japan er det erfarne eldre menn som gjennom konsultasjon utgjør makten, ikke uerfarne broilere. Det samme gjelder Kina og Korea hvor også respekten for alder og livserfaring settes i høysetet. Det samme gjelder India og Russland - for å nevne kraftfulle, store nasjoner utenfor Vesten. Og de ca 40 islamske statene dirigeres så absolutt av menn... Jeg konkluderer ikke annet enn at i Norge er vi annerledes og undrer på om denne vår feminist-«pendel» (tildels likt  andre såkalte demokratiske land) ikke ekstremt har svinget anti-kristent og samfunnsmessig uheldig ut. For studerer du Bibelen, iallfall i dagens sammenheng, kjenner vi oss knapt igjen. Alle apostlene var menn, biskopene likeså. Og kvinnelige sådanne, samt prester, eksisterte ikke. Det samme står den katolske kirken fremdeles for.
 
Kanskje Gud definerte manns- og kvinne-rollene korrekt? Jeg tror det. Han er sannhetens og utviklingens far og visdommens hersker. Det er selvsagt muslimene ikke enige i. Deres Mohammed med sverdet i hånd grep makten på den arabiske halvøya ca 400 år etter Jesus Kristi, nettopp for å stå opp mot jødene. Og den kampen fortsetter uforminsket fordi Koranen sier Islam til slutt skal regjere hele verden absolutt, om nødvendig med død over alle andre. Det tror muslimene og deres ledere fremdeles - om nødvendig med livet som innsats. 
 
Jesus talte om omvendelse i kjærlighetens navn, ikke i vold. Heller ikke våre norske biskoper snakker om vold, men de snakker tåkefullt; de snakker med to tunger. Og det er blitt deres eget, men dessverre også vårt problem. Derfor blant annet står kirkene tomme mens moskeene til dels er fylt til randen. Fordi deres ledere oppildner til sin tros kamp, ikke til omfavnelse slik de moderne biskopene gjør på tvers av kallet de ble vigslet til.
 
Nå er ikke jeg en teolog, kun en av og blant alminnelige norske kristne som erfarer tomme kirker. Det indikerer noe alvorlig galt. Sosialismen og globalismen slår inn åpne dører, det gjør de ikke i moskeene. At vi har en statskirke hvor de geistlige er lønnet av staten, er sikkert del av problemet, for blandingen av politikk og religion fungerer dårlig. Følg pengene sies det, samt og brutalt sagt, at «hunden er lojal til sin matmor». I Norge er det staten.
 
Jeg utfordrer biskopene å vise vei, at de fortjener Guds tillit, og oss alminneliges tillit. For uten blir Norge fortsatt avkristnet til samfunnets og vår alles fortapelse. Vi må derfor forkaste hele "Stortingspartiet" til høsten og gå mann av huse for stemme inn forandring. Norge er et udelelig rike basert og bygget på den kristne tro - og skal ikke underlegges fremmede, slik som dagens regjering tillater, sågar KrF. Ikke at Ap er mindre globalistisk. Derfor må vi stemme inn helt nye partier med modige politikere som setter Norge først. Da og først deretter kan vi hjelpe andre ut fra 1) egen styrke og 2) ikke av staten oss en påtvunget sløsende falsk fremmed godhet.
 
God påske fra Chile, Dan Odfjell.