Vi skal i dag se på enda et par viktige organ som ikke lar seg forklare med utviklingslæren. Deretter skal vi gå over til å se på hva Bibelen forteller oss om hvordan det oppsto liv på jorden.
Den menneskelige hjerne
Vi kjenner alle til at mennesket bare bruker en liten brøkdel av sin mentale kapasitet. Forskningen har vist at vi bare gjør bruk av noen prosenter av hjernens totale yteevne.
Hvis dette er sant, hvordan kan slike uutnyttede ressurser ha evolvert? Det kan i alle fall ikke ha skjedd gjennom en naturlig utvikling, siden disse ressursene aldri har vært i bruk. Etter utviklingslærens tankegang skulle mesteparten av hjernen vår ha ”dødd ut” fordi den aldri blir brukt.
Øyet
Enda et viktig organ som ikke lar seg forklare med utviklingslæren, er øyet. Som et av de mest avanserte organer vi kjenner til, har øyet forundret selv Darwin. Siden øyet er totalt ubrukelig inntil det er helt og fullt utviklet, må vi spørre hvordan en naturlig utvikling skulle ha fungert i de tidlige stadier av øyets tilblivelse når slike tidlige stadier ikke hadde noen som helst bruksverdi? Ingen av øyets enkeltdeler ville kunne bli brukt til noe uten at alle de andre delene samtidig var fullt og helt utviklet.
Når vi i tillegg vet at øyet strekker seg fra den ytterste av øyets hinner (senehinnen) og helt inn til hjernens synssenter, som ligger i bakhodet, da må en spørre hvordan en tilfeldig utviklingsprosess skulle kunne ”forutsi” den kronglete veien fra den ene enden av hjernen til den andre? Vi må også spørre hvorfor en utviklingsprosess valgte å ta en rute som gikk gjennom hele hjernen? Burde ikke en ”naturlig utviklingsprosess” ha kunnet finne frem til en enklere løsning?
Inntil nylig, har man trodd at sollys var energikilden for alt liv. I dag vet vi at det kryr av avanserte organismer i store deler av de dypeste og mørkeste havdyp. Disse organismene bruker kun kjemisk og termisk (varme) energi for å leve og formere seg.
Grunnleggende kjemi støtter altså ikke opp under en naturlig utviklingsprosess, og moderne forskning har vist at en utviklingsprosess faktisk er mer usannsynlig i dag, enn på Darwins tid. Utviklingslæren er faktisk en teori uten mekanisme. Ikke en gang ekstremt lange tidsperioder på millioner av år ville tillatt simple organismer til å gjøre ”hopp” fra en enkel til en mer kompleks tilstand. Dette skal vi komme grundig tilbake til senere.
Likevel har både lærere og media i over et århundre fortsatt med å lære sitt publikum at livet ble til gjennom en naturlig utvikling. Dette fordi det her dreier seg om veldig mange stolte menneskers ære, prestisje, anerkjennelse, penger og makt. Man har rett og slett ikke råd til å si sannheten.
Vi nevnte Hebreerne 11,3 ved begynnelsen av dette avsnittet at ”ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds ord; at de ting som sees, ikke ble til av de synlige ting”. Kanskje vi nå begynner å i alle fall ane litt at verden ikke kan ha blitt til ved en tilfeldig utviklingsprosess. Det må ha stått noe mer bak. I alle fall ser den gamle utviklingslæren ut til å revne jo mer man går den etter i sømmene.
Hva lærer Bibelen oss om hvordan det oppsto liv på jorden?
Mens vitenskapens ”organiske suppe” koker over av mangel på både oppskrift og kokk, fortsetter Gud sin stille og enkle tale til oss gjennom sitt ord. Etter at Gud hadde skapt himmelen og jorden, blir vi tatt med når lyset blir til, og når Han setter skille mellom lys og mørke. Deretter får vi være med inn i tilværelsens første morgen, når himmelhvelvingen blir skapt. Neste dag stiger landjorden frem, med gress, planter og frukttrær, hver etter sitt slag. På den fjerde dagen blir solen, månen og stjernene skapt, og Gud setter solen til å lyse om dagen og månen til å lyse om natten. Dagen etter, begynner det å vrimle av liv i vannene og fugler flyr under himmelen, hver etter sitt slag. På den sjette dagen skapte Han feet og krypet og alle villdyrene, hver etter sitt slag. Til sist, på den sjette dag, skapte Gud sin kronjuvel; mennesket. I Sitt bilde skapte Han det. Og til mann og kvinne skapte Han dem. Så velsignet Gud menneskene og satte dem over alt det Han hadde skapt. Og se, det var overmåte godt. På den sjuende dag var alt fullendt, og Gud hvilte over sitt verk. Og Gud helliget den sjuende dag, slik at også mennesket kunne hvile fra sine gjerninger og minnes alt det som Gud hadde gjort.
Slik ble himmelen og jorden, og alt som er på jorden til. Det ble skapt av Gud – vår Gud. Kjenner du Ham ikke igjen? Johannes 14,9-11 sier det slik: ”Jesus sier til ham: Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Faderen. Så hvordan kan du si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Faderen, som blir i Meg, Han gjør gjerningene. Tro Meg at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld.” Jovisst kjenner du Ham. Det er jo Jesus! Han som kom ned til oss fra himmelen. Han som tok på seg all verdens synd – også Din!
Det er dette vi som kristne tror på. Vi tror at verden, og alt som er i den, ble til ved en nøye planlagt, systematisert og guddommelig skapelse. Vi tror at Gud skapte himmelen og jorden, og alt som er i verden, ”ved sitt ord” – ved ”informasjon, satt i system”. Vi tror dessuten at Han skapte alt på seks dager. Vi tror at alt var ”overmåte godt”, slik Gud sa, da Han fullendte sitt verk på den sjuende dagen. Vi tror at Bibelen er Guds eget ord til oss, og vi tror den ble skrevet av mennesker som var drevet av Den Hellige Ånd. Derfor tror vi også at alt som står i Bibelen er sant. Dette er hva kristne mennesker har trodd på fra tidenes morgen, for cirka 6000 år siden, og dette er hva vi tror på i dag. Guds ord står fast til evig tid!
Men for cirka 200 år tilbake, hadde menneskene igjen fått smaken på ”kunnskapens tre”. Mennesket begynte igjen å opphøye seg selv, og igjen ble det stilt dette kjente spørsmålet: ”Har Gud virkelig sagt?” Vitenskapens og kunnskapens tidsalder var begynt. Med fine ord og vendinger ble, og blir, mange kristne mennesker lurt og forført av vitenskapens såkalte ”beviser”.
Neida, ikke alt som sies av vitenskapen er feil, for kunnskapen er blitt stor iblant menneskene. Men vi må ikke la oss forføre av det som kommer i konflikt med Guds ord. Kanskje vi ikke kan legge frem noe håndfaste beviser for vår tro, men det vi kan bevise, er at verden tar feil når den tror på utviklingslæren.
Vokt dere, så ingen får forføre dere.
Det gikk ikke lange tiden fra vitenskapen trådte inn på arenaen, til det ble erklært ”krig” imot Bibelen. Det ene kloke hodet etter det andre stod frem og feide alt Guds ord av banen. De gamle bibelske skriftene var fullstendig ute av mote. Dessuten gav Bibelen intet rom for andre synsvinkler enn sine egne gamle bilder og lignelser. Bibelen ble en ”klamp om foten” for vitenskapen og måtte derfor utryddes for enhver pris. Nå skulle ”åpne” og ”fornuftige” mennesketanker råde grunnen fremfor gamle og konservative gudstanker. Innenfor utviklingslæren så valget ut til å stå om tilfeldighet eller skapelse. Logikk, formål, forutseenhet, intensjon og guddommelig ledelse var bannlyst i Darwins utviklingslære.
I tiden som fulgte, ble det lagt frem mange ”klare beviser” for at en utviklingsprosess skulle ha funnet sted fremfor en guddommelig skapelse. De fleste av verdens vitenskapsmenn (dog langt ifra alle) kastet seg over dette nye og revolusjonerende stoffet, nærmest uten å tenke. Darwins utviklingslære ble mer og mer allment akseptert, mens Bibelen ble mer og mer latterliggjort. Verden skulle forføres, og den ble forført. Den gamle slange var på banen igjen.
I kjølvannet av det hele, satt kristne, gudfryktige mennesker nærmest maktesløse mot alt dette som skjedde. Kjente vitenskapsmenn, med sine store navn, utdannelse og anerkjennelse, fant et lett bytte i den ”vanlige mann”, som på den tiden ikke hadde særlig utdannelse. Prester og teologer, som inntil da hadde støttet seg fullt og helt til Bibelens lære, stod like maktesløse. Ord reiste seg mot ord, og konfrontasjon var ikke til å unngå. Kampen mot vitenskapen ble for hard for kristenfolket, og Goliats hånende latter fikk igjen runge ut over Guds folk.
Utviklingslæren stod like uforsonlig imot kristendommens skapelse, som kristendommen stod imot utviklingslæren. Kristenlederne fortvilte, og situasjonen så bare ut til å forverre seg, ettersom stadig nye ”beviser” for utviklingslæren ble lagt frem. Dermed begynte kristenledere å se seg om etter nye teorier som kunne imøtekomme utviklingslæren, samtidig som de støttet opp under Bibelens guddommelige skapelsesprosess. Hensikten og tankene bak disse nye teoriene var i utgangspunktet gode, men det skulle vise seg at disse nye teoriene skapte alvorlige problemer for kristendommen. Det går nemlig ikke an å kompromisse med Guds ord.
Kommentarer
Legg inn en kommentar