At biskopene synes stadig å fremtre besluttsomt som politiske aktører og nyttige globalister, ble bekreftet på nytt gjennom Oslo-biskop Kari Veiteberg via hennes Facebook-side, hvor hun krever «boikott av Israel» i ren uforstand, eller som bevisst Hamas-agitasjon? Hva vet hun om den reelle situasjonen på bakken i Midtøsten, eller er hun en front og nyttig agitator for sin preses? Heldigvis begynner folk å forstå hvilket «kall» noen av disse stats-betalte biskopene er opptatt av. Tore Kristiansen 21/5/21 rapporterte om dette på document.no med overskriften «Norsk kvinne bosatt i Israel raser mot Oslo-biskopens kunnskapsløse aktivisme».
Og «kvinnen» er ikke nådig når hun tiltaler Veiteberg som «bispinnen» svøpt i bispekappe; den varmer deg sikkert med ditt iskalde hjerte når flesteparten av dem som bor i Israel, sitter i sine bomberom og trappeoppganger...«Med ditt «Boikott Israel» river du sjelene med de dypeste arrene etter europeisk ondskap som igjen og igjen får sine sår revet opp». Forskrekket sier jeg fy til Veiteberg og hennes sosialistiske meningsfeller som ingenting synes å ha lært etter den andre verdenskrig. Den gang sågar med norsk politi som pliktskyldigst rundet opp uskyldige norske jøder for deportasjon og mange til døden, en skamplett for nasjonen for alltid.
Veiteberg synes å spille opp til sin nye preses, Olav Fykse Tveit, som er viden kjent for sine anti-Israel-holdninger. Mon tro om han vil sette antisemittisme opp på sitt neste bispemøte for der å gjøre et felles «skrifte» hvor alle sier seg enige om at dette overhodet ikke har noe med sann kristendom å gjøre? Dersom ikke, har den norske kirken dessverre lite forstått. Verst, den har ytterligere underminert sin autoritet som upolitisk forkynner av Ordet, samt en forsømt norsk hyrde-rolle. Hva «bispinnen» blant mye annet synes å ha glemt, er «Gjør ikke mot din neste det du ikke vil at din neste skal gjøre mot deg».
Jeg anbefaler alle å lese Kristiansens kronikk i sin helhet. Den forklarer samtidig den korrupte Hamas terror-organisasjonens umenneskelige oppførsel. Hva jeg ikke visste, og mange kristne sikkert med meg, var at Kari Veiteberg har forklart sitt kristne engasjement med at hun er «svak-troende». En biskop svak-troende? Var det derfor at det akkurat var henne som ble innstilt som biskop i Oslo? Tyder ikke dette på at DNK er på lite kristne og meget tilpasningsdyktige, ja lydige avveier? Ikke rart at Ludvig Nessa ikke passet i selskap med de stats-betalt biskopene i dette norske fariseer-fellesskapet. På lag ikke med vår kristne, treenige Gud, men med de sekulære som ønsker å tilpasse oss muslimene ved gradvis å skifte oss ut, med sharia-lovgivning til slutt? Hvilket nasjonalt gudsforaktende ærend i så fall. Troende elsker og frykter Gud. Hvordan tør biskopene å bruke sitt embete i Anti-krist's tjeneste. Det er vel slik at motet er som troen, på sparebluss. Da anbefales biskopene å lese Bibelen som en historisk bok. Slik kan det norske presteskapet selv regne ut hva fremtiden tør bringe.
Jeg sier dere, stem inn PDK og den konservative lederen Erik Selle til høsten til forandring og effektiv kristen representasjon samt til åndelig og militær beskyttelse. Vi står i en «kamp» for norsk fremtid med flere av våre biskoper utrolig nok på feil side. Derfor, i rak motsetning til Veitebergs «vi-opprop», herved opp-roper jeg alle kirkene i Norge til ikke å løfte frem «boikott, deinvesteringer og sanksjoner som løsninger for en varig og rettferdig Midtøsten-fred.» Det er helt politisk, historisk og åndelig forfeilet. Når Veiteberg tør sende ut en slik kirkelig opprops anmodning gjør hun ikke det uten sin preses godkjennelse. Dette er dramatisk og nødvendiggjør sterk nasjonal motstand. Noe som KrF, selv med sin regjeringsposisjon - med sitt nåværende ettergivende lederskap - dessverre neppe er gode nok til å tørre. Til biskopene ved deres preses tør jeg spørre; hvorfor de har sluttet å tro på sin egen lære? Og verst som norske, hvorfor slik nasjonal unnfallenhet? Jeg er faktisk fristet til å bruke et langt sterkere ord.
Hvordan våger biskopene og akademia-intelligentsiaen å heve pekefingeren mot det og dem som har skapt felleskapsverdiene de selv hver dag lever og nyter godt av. Det er bare skamløst og urimelig. Disse er slik på parti med andre snyltere som jeg ikke vil navngi. Og ikke å forglemme, dem av oss som uselvisk patriotisk kjemper for norsk kultur og identitet. Mot hets og overløpere. Historisk vil sistnevnte bli sin egen og denne dekadente generasjonens skamplett til evig tid. Et byggverk kan ta år, men det brennes ned på en eneste natt. Hvor er fornuften, eller er det «ideologien» som sykelig får regjere? Den har historisk drept og lagt mangt et samfunn i knas. For alle fremgangsrike land har alltid hatt et felleskap i bunn, et samlende felles flagg. Og som Erik Selle rapporterer fra Afrika, der kjører landene nå på det nasjonale for å overkomme klan og andre interne stridigheter. Mens vi, og globalistene gjør det motsatte, til et totalt unødig kaos. Til de sterkestes makt, de svakestes lidelse.
Hva vi bevitner, er radikale og ansvarsløse elementer som forsøker å ødelegge vårt land med vilje, og verst uten overhodet å kunne anvise en ny og bedre virkelighet. Vi har vår kultur som er religionspreget ja, på godt og ondt akkurat som i andre land. Det vi mangler er konservatisme og respekt for de 10 bud - disse, i all sin enkelthet, er nært ureligiøst sammenfattet. Hvorfor komplisere det som vår kultur gjennom 1000 år har lært oss? Hvorfor, dere uregjerlige? Jeg bare ærlig spør og utfordrer dere.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar