NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 9. mai 2021

Guds fred overgår all forstand

Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden". 

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7)

Ikke sjelden klager kristne mennesker over at Gud ikke hører deres bønn. De blir ikke friske av sykdom som de har bedt om helbredelse for. De kommer ikke ut av nød som de har klaget overfor Gud.

Nå taler vi ikke om dem som ber ille for å øde det i sine lyster, [Jak 4, 3] eller som har urett for øye i sitt hjerte, når de ber [Salme 66, 18]. Vi taler om ærlige, kjempende kristne som ikke kan forstå hvorfor Gud ikke hjelper dem, og som derfor fristes til å tro at han ikke har hørt deres bønn.

Vanskeligheten blir ofte enda større for disse, når de hører om andre som blir helbredet, ja, endog opplever under, som svar på bønn. Likeså blir det ofte som stein til byrden når de hører at andre som har vært i samme vanskelighet som de selv, er blitt fridd ut av den som svar på bønn.

Men de vet allikevel fra Guds ord at Gud helbreder ikke alle syke og fritar ikke en kristen for nød og vanskeligheter, selv om han roper til ham. Men én ting er sikker. Gud hører allikevel deres bønn! Gud står allikevel bak sitt løfte til hver den som påkaller ham!

Det farligste for en kristen er å gi etter for den tanke at Gud ikke skulle ha hørt hans bønn! Det er å vise mistillit til Gud.

Gjør ikke det, du som er i vanskeligheter, av hvilken art det enn måtte være! Det er ifølge Guds ord noe som er større enn å bli fritatt for lidelser og motgang. Det er å lære å regne med Herren i lidelsen og under motgangen og få oppleve at det som ellers er en plage og vanskelighet og hindring for mennesker, blir en velsignelse og fører en inn i et forhold til Jesus som ellers ikke er mulig å komme i. Da får man en fred som overgår all forstand og som bevarer hjerte og tanker!

Hvor stort dette er, skjønner en ikke før en opplever det. Men da takker en Jesus for motgangen og vitner med Asaf: "Når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, er dog Gud mitt hjertes del og min klippe evinnelig!" [Salme 73, 25-26]