NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 11. juni 2021

NRK og Tina Bru bes slutte å banne

Olje- og Energiminister Tina Bru. Foto: NRK.
Av Geir C. Slettvik. 

En av toppsakene i media i pinsehelgen stod i grell kontrast til den kristne høytiden. Mediene bar bud om hvor ugudelig det norske samfunnet har blitt. Og ingen protesterer.  

Den svært kontroversielle MDG-politikeren Lan Marie Berg har vært utsatt for mange til dels grove hets på sosiale medier. Hennes ekstreme miljøpolitikk i hovedstaden har skaffet henne en stor gruppe motstandere, og de legger ikke fingrene imellom. 

Det gjorde heller ikke Tina Bru (H). Hun ville ta sin politikerkollega i forsvar, selv om de er fra vidt forskjellige partier. 

«Jeg orker ikke mer. Virkelig. JEG ORKER IKKE MER! Nå er det …. meg nok. Hold kjeft!», begynte Facebook-innlegget til Tina Bru.

Forsøk på å slå ned mobbere ved å kommunisere med djevelens språk fører bare galt avsted. Kort etter kom også statsministeren på banen med samme synspunkt. Naturligvis uten å banne, og uten noen kommentar til sin ministers stygge ordbruk.

Alle, også kristne kan komme med stygge tanker og ord når situasjonen byr seg. Vi er dessverre ikke bedre. Men banning i det offentlige ordskifte øker forferdelig, og derfor vil jeg ta det opp. Tina Bru uttalte seg som kollega på sin egen Facebook-side. Men hun er som kjent også olje- og energiminister, til og med 2. nestleder i Høyre. Da blir det godt synlig hvordan hun kommuniserer.

Hun bidrar til å forme profilen til partiet sitt. Gode Høyre har mistet mange av sine tidligere, verdikonservative velgere. Ikke uten grunn. Slike hendelser bidrar ikke til å få noen av dem tilbake.

Når politikerne publiserer meningene sine på sosiale medier, er som regel strategien deres å bli fanget opp av de tradisjonelle, store hovedstrømsmediene. De vet derfor godt at en kraftig uttalelse da vil fremstå enda sterkere. Fra en mindre målgruppe av følgere treffer de noen hundre tusen flere. I tillegg oppnår de å sette i gang en bred debatt og dermed når de ut til det ganske land.  

NRK bet selvfølgelig på. De brakte banne-budskapet som hovedoverskrift med fete bokstaver på sin nettside. Der i gården er banneord blitt en naturlig del av journalistikken. Etter mitt syn har NRK ingen hemninger. Først og fremst har de ansvar for egne produksjoner. Men på ulike måter fremmer de det normløse samfunnet.

En gang ble barn forledet til å synge en bannevise i NRK. En programleder harselerte med kristendommen og laget sin egen religion. Kringkastingsrådet skal ha mottatt 188 klager på bannesangen, en låt som visstnok var populær på det tidspunktet. Det er særlig skjerpende når det dreier seg om barn – som forledes til banning foran kamera. Jeg vil kalle det overgrep.

Et år kom det inn rekordmange klager på banning i NRK. I en debatt uttalte journalist og forfatter Mahmona Khan at det er vanskelig å si til barna at de ikke får lov til å banne når de ofte ser og hører det på TV. Personlig vil jeg ikke ha TV, men via PC og andre medier blir vi dessverre så altfor godt oppdatert.  

Etter min mening ivaretar ikke NRK sitt samfunnsoppdrag som en samlende allmennkringkaster, med slike åpenbare brudd på kristen lære og kristen kultur. 

Mange vil si at mediene bare avspeiler samfunnet. Ja, et samfunn som er avkristnet. I sosiale medier er det dessverre ikke annet å vente, men alle bærer ansvar for språkbruken sin. Jeg mener at særlig personer med lederposisjoner må unngå å banne. Enn så lenge er det ansett som dårlig språkbruk i brede lag av folket. Tradisjonelle medier har fortsatt en ansvarlig redaktør, som i mange aviser bør passe mye bedre på. 

Banning er ikke bare simpel ordbruk. Det er brudd på Guds hellige Lov og forbys oss i det 2. bud. Som kristne tror jeg at vi oftere og mer høylydt må protestere mot åpenbar forakt for den Hellige Gud og krenkelse av kristendommen. 

Tønsberg 9. juni 2021.
Geir C. Slettvik