NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 15. august 2021

Ulykker og katastrofer i Guds Ords lys

Av Olav Hermod Kydland. 

Jeg vil i dag stiller spørsmålet: Hva er det som skjer i vår tid? WHO har erklært pandemi på grunn av utbredelsen av koronaviruset (Covid-19). Daglig hører vi fra hele verden om hvor mange som er smittet og hvor mange som har dødt. Ikke få mennesker er redde og engstelige for å bli smittet, for det er en kjensgjerning at noen vil dø, særlig eldre og syke mennesker er utsatt.

Hvordan ser Guds ord på dette som skjer foran våre øyne? Hans Erik Nissen har en andakt i sin bok: «Ett er nødvendig» for 13. august hvor han  tar for seg Amos 3,6: «Eller skjer det vel en ulykke i en by uten Herren har gjort det?». Han skriver at mange kristne har vanskelig for å tro at ulykker kommer fra Gud. De mener at det er Djevelen eller vi selv som står bak alt det onde som skjer i verden. Så sier han: «Det er en sammenheng mellom oss selv, Djevelen og Gud i ulykkene som rammer oss. Det er imidlertid ikke alltid gitt oss å kunne forklare dem». 

Nissen slår fast at Herren er ikke redd for å ta ansvar for ulykker. Selv om vi ikke kan eller skal finne årsaken, tukter og straffer Gud ikke uten grunn. Så understreker han: «Gud handler ikke vilkårlig. Han er hellig. Hans hellighet blir åpenbart i hans vrede over all ugudelighet og urettferdighet». 

Gud er kjærlighet, men også hellighet. Han tåler ikke synd, men åpenbarer sin vrede over ugudelighet og urettferdighet (Se Rom 1,18-32!).

Dette kommer klart fram i GT. I 1 Mos 6,5-7 leser vi om menneskenes ondskap. Vi ser tydelig at katastrofer i GT er knyttet til synd. «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem». 

Det samme skjedde med Sodoma og Gomorra. I 1 Mos 19,13 leser vi at byene skal ødelegges, «fordi klageropet mot dem er stort for Herrens åsyn,...» (Se også Jud 7!).

Vi kan også tenke på de forskjellige folkeslag som bodde i Kana'an. I 1 Mos 15,16-21 sies det at deres ondskapsmål ikke var fylt opp ennå, men i 5 Mos 9,4 sier Herren at det er for disse hedningers ugudelighets skyld han driver dem ut av landet, ikke for Israels rettferdighets skyld.

Som en følge av at det kananeiske samfunn var gjennomsyret av avgudsdyrkelse, barneofringer, kultprostitusjon og andre synder, drev Herren dem ut av landet. 

Herren advarte også Israel om å holde lovene og frykte ham. Men dersom de ikke ville gjøre det, sier han: «Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilber dem, da vitner jeg mot dere idag at dere for visst skal omkomme.»  (5 Mos 8,19).

Men Israel glemte det. Nord-riket gikk under i 722 f. Kr. (2 Kong 17,21-22), og Juda riket med Jerusalem ble hærtatt av babylonerne i 586 f. Kr., og de fleste ble ført i fangenskap i Babylon. Høvdingen over kong Nebukadnesars livakt, Nebusaradan, «brente opp Herrens hus og kongens hus. Og alle Jerusalems hus – alle stormennenes hus – brente han opp med ild.» (2 Kong 25,9). Etterpå rev hæren ned murene omkring Jerusalem (2 Kong 25,10).

Gud skal dømme alle mennesker på dommens dag (Åp 20,11-15). Men dømmer Gud også her i tida? GT viser oss at Gud dømmer også her i tida, både Israel og hedningefolk. I Kor 10 taler tydelig om dommen over isralittene som drev med avgudsdyrkelse og andre synder. «Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.» (1 Kor 10,11). Med andre ord: Det er også skrevet til oss som lever i dag.

Apostelen taler i Rom 1,18-32 om hvordan det gikk med dem som forkastet Gud og ble avgudsdyrkere. Gud overgav dem til skammelige lidenskaper, både kvinner og menn. Videre sier Guds ord: «Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg» (vers 28). Rom 1,29-32 avslører hvordan mennesker uten Gud, lever i synder og misgjerninger. Bibelen slår fast: «Det et menneske sår, det skal han også høste.» (Gal 6,7). Den sier også: «For syndens lønn er døden.» (Rom 6,23).

På dommens dag skal så Gud dømme hvert enkelt menneske (Fork 12,14; 2 Kor 5,10; Åp 20,12).

Hva er grunnen til det som skjer i verden? Guds ord har forutsagt det. I Jes 24,5-6 leser vi: «Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakten. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, og det blir bare få mennesker igjen».

Hvem bryr seg om Herrens lov og bud i dag? Det er bare Guds folk som elsker Gud og ønsker å leve etter hans vilje. Andre ønsker å leve etter sitt kjødelig begjær og lyster uten tanke på en Gud som de skal stå til regnskap for. Derfor passer beskrivelsen i Rom 1,18-32 på forholdene mange steder i verden i dag. Vi kan tenke på all avgudsdyrkelse i verden hvor menneskene synker ned i moralske synder, laster og lovløshet.

Thoralf Gilbrant skriver i sin bok «Tidens tegn», Del 1 om lovløsheten som brer seg i verden og sier:

«Den lovløshet som skal gjøre «den lovløse» til verdenshersker, er ikke samfunnsoppløsning i vanlig mening, men et velordnet anarki. Det er selve øvrighetens forfall det her gjelder. Samfunnet blir styrt ut fra prinsipper som i seg selv er lovløse og Gud-fiendske. Det lovverk som er bygget på kristen grunn og på de ti bud, blir revet ned, og antikristelige prinsipper legges til grunn for samfunnsstyret. Loven står da ikke lenger som vern for liv og eiendom, hjem og ekteskap. Tvert imot blir lovgivermakten et middel til å omforme samfunnet til et antikristent rike.

Det er denne utviklingen vi i dag står rett oppe i innenfor den del av verden som før ble kalt kristenheten. Når ekteskapet ikke lenger vernes, når skattleggingen går over til å bli konfiskasjon, når det ufødte barn ikke lenger har lovens beskyttelse mot drap, når forbryterne går fri mens hederlige mennesker forfølges, når samfunnet misbruker sin makt til å motarbeide kristendommen og til å utbre gudløshet – da lever vi ikke lenger i et fritt samfunn. Vi er på vei inn i et antikristelig diktatur».
    
Hvordan advarer Gud mennesker i dag? Åp 6,1-8 forteller oss hvordan situasjonen er og skal bli i den siste tid. De forskjellige hestene er symbol på de kreftene som hersker i verden og viser oss hvordan Gud handler med menneskene i de siste tider. 

På samme måten som Israel fikk høre at hvis de var utro mot Herren, da skulle de bli utsatt for ville dyr, sverd som hevner pakten, pest og hunger (3 Mos 26,21-26), slik skal menneskene i den siste tid bli utsatt for krig, hungersnød, pest og ved villdyr (Åp 6,9).

Koronaviruset går sin gang over hele verden nå. De nasjonale myndigheter gjør sitt ytterste for å prøve å stanse denne pandemi.

Noen hevder at den oppsto i det ateistiske Kina blant ville dyr som var blitt tatt til fange og solgt på «våtmarkeder», men mer sannsynlig er det at det oppstod i et laboratorium i Wuhan.

Mange vil nok forklare dette helt naturlig siden Gud er detronisert og erstattet av homo sapiens. Men på grunnlag av Guds ord må vi hevde at det er Gud som på denne måten reagerer på all ugudelighet og urettferdighet i verden. 

William Barclay skriver i sin kommentar «Johannes åpenbaring»: «Her bruker altså Johannes et tradisjonelt bilde av det som skal skje når Gud sender sin vrede over sitt gjenstridige folk. Bak dette ligger den evige sannhet at ikke noe menneske eller noen nasjon kan flykte unna følgene av sin synd».

Hvordan vil det så gå med de bekjennende kristne i denne tid? Ingen er garantert å overleve fysisk. Men Herren vil være med sine hva som enn skjer. Jesus sier selv om sine får (sauer): «Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (Joh 14,29). Dersom den fysiske død inntreffer, vil Guds engler bære Guds barn til paradis hvor vi er berget for evigheten.   

Hva så med dem som ikke tror på Jesus Kristus? Det som skjer er en påminning og en alvorlig advarsel om å søke Herren og hans frelse, for Herren vil at alle mennesker skal bli frelst: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet 3,9).).

Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, men dersom de forkaster Jesus, vil de gå fortapt. Derfor bør vi be og forkynne Kristus for alle mennesker. Jesus innbyr og sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil  gi dere hvile!» (Matt 11,28).
 
La det stå fast! Det som skjer i verden i dag, er ett tegn på at Jesus kommer snart igjen. Vi må bekjenne våre og vårt lands synder og be om nåde. Ennå er det nådetid, men snart er det slutt.  La oss derfor be for alle mennesker at de må komme til sannhets erkjennelse og bli frelst.

(Bibelsk Tro nr. 3/2020)