NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 10. september 2021

Skuffende kanskje, men jeg tåler godt kritikk...

Dan Odfjell.
Av Dan Odfjell. 
 
Men se det gjør venstresiden ikke. For den angriper alle som meg, ja uansett hva vi sier, og da normalt som dumme og/eller ikke-meningsberettigede. Dette har opplagt med å kneble vår grunnlovsfestede ytringsfrihet å gjøre - som var vi allerede i et diktatur. Noe annet enn sure argument-oppstøt har jeg sluttet å forvente. Derfor svarer jeg aldri de utkrøpne venstre-vridde, det er som «å pisse mot vinden» og slikt blir jo søl. Og presis, det er deres mål, og nå med spesielt «påsatte» i kommentarfeltene for å rive i sønder enhver ikke-konform saklig diskusjon. Slikt gidder jeg ikke befatte meg med. Derfor svarer jeg aldri. Ofte er «kritikk» et kompliment; jeg har nådd frem.
 
Problemet med ihuga venstrevridde er deres ødeleggende utgangspunkt av å ville bryte ned det eksisterende samfunnet. Egoistisk politisk for å fremme seg selv. Pravda i det gamle Sovjet ville vært grønn av misunnelse over rollen NRK tillates, nemlig å dirigere ensretting og ren folke-pasifisering. Til å promotere den politiske maktens kjøreplan. Tidligere trodde jeg Høyre-siden var potent til selvforsvar. Men etter Erna Solberg ser jeg at jeg har tatt grundig feil, like svulstig som tidligere Kjell Magne Bondevik. Hun er ikke på folkets og demokratiets side, hun er EU- og FN-frelst og bryr seg knapt om gamle-landets skjebne. Ellers ville hun markert seg på nordmenns side, iallfall nå i valget, noe hun overhodet ikke gjør.
 
Med blanke sverd, hva sloss jeg for?  Bemerk først, jeg sier ikke at jeg vet hvordan verden kan reddes, noe venstresiden nærmest insisterer på. Nei, jeg er uendelig langt mer beskjeden, og konsentrerer meg kun om å sloss for nasjonen Norge og for en fremtidige norsk befolkning i stor frihet i en korrupt verden. Bestående nå økende av overnasjonale politiske aktører som bryr seg katten i den individuelle, lille norske mann og kvinne. Bare de selv oppnår et effektivt «sugerør» eller «vei» til egen internasjonal karriere og slik seg begunstiget. I en verden hvor løgnen regjerer generelt og hvor galt er blitt rett og rett er blitt galt. Og hvor nordmenn har et helt uvanlig selv billede av overmot mht hva som er best for verden. 
 
Mine kritikere har den politiske makten gjennom riksmediene helt overveldende på sin side. Politisk kjemper jeg tilsynelatende en nær håpløs «jordisk» kamp. Men jeg er aldeles ikke alene, det tror jeg da ikke. Og mange er langt langt skarpere enn meg. Det plager meg heller ikke, jeg er realist. Min fordel ligger på et annet plan, som 83 åring og uredd har jeg lite å tape - når jeg sloss for den jevne norske mann og kvinne. Og slik kun som et redskap for et bedre tryggere Norge. Jeg tør uttrykke sterk bekymring over at vi ikke må tape vårt ene fedreland. Slik som svenskene, stakkers folk. Grunnet en totalt forfeilet unasjonal politikk. Og i disse dager trekker Stefan Løfven seg som statsminister; etter Afganistan ser han seg politisk kledd naken. 
 
Det burde statsminister kandidat Jonas Gahr Støre tenke på. Som den løpegutt og forkjemper han og Arbeiderpartiet har vært helt fra Gro Harlem Brundtlands tid, vår «store» multikulturelle tilrettelegger av innvandring. De fleste er slettes ikke fattige innvandrere der de kommer fra. Men nordmenn som immigrerte til USA var det, og gjorde seg over natten til amerikanere og sloss med dem i to verdenskriger etc. Nå står verden igjen i fare for storkrig. Det som denne gang i Europa mangler, er klarhet over hvem som er venn og hvem som er fiende. Det kan bli fatalt. Vi trenger kritisk masse til å forsvare oss selv. Som en selvstendig og patriotisk nasjon. Der synes Sverige helt tapt ut. En EU-hær kan forøvrig ingenlunde hjelpe et forsvarsløst Norge, ren ønsketenkning. 
 
Poenget, vi må begynne å tenke på oss selv og å spare kruttet til egen beskyttelse, på alle mulige måter. Deriblant stopp av all ikke-vestlig innvandring. Det er enhver statsministers først og nasjonale plikt å tenke egne borgere, ikke å «redde» en uredelig verden som åpenbart ikke kan reddes. Egentlig er dette helt opplagt. Så hvordan Erna eller globalister overhodet kan tro seriøst på FNs en-verden-utopi, det er bare for naivt og dem beskjemmende. Men se, selv nå i valgsammenheng, ikke noe norsk stortingsparti vil innrømme eller omtale oss forsvarsløse, når vi ikke kan stole på USA lenger. Bare PDK tør det. Men straffes for det.
 
Og ingen vil omtale elefanten i rommet, nemlig innvandrings-komplekset, nasjonens mest presserende problem. Hva skal vi med politikere som ikke tør snakke sannhet og virkelighet? 

Vi driver som i en livbåt på åpent hav og ser ikke land noe sted, og er foruten hjelpemidler til å redde oss selv i land. Det må vel kalles rimelig uprofesjonelt tilrettelagt. Bare fordi elite-politikerne viker feigt unna sannhet på bakke nivå. For å beskytte og begunstige seg selv på nasjonens bekostning. Løgn og usselhet i n´te potens. Stem dem vekk.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant