Det var Erling Marthinsen på document.no 22/9/21, som ga meg ideen til litt forsinket norsk navlebeskuelse, med overskriften «Sveriges innenriksminister: Angsten for rasisme-anklager førte til at innvandrernes kriminalitet ikke ble omtalt». Ja, sannheten, den tar gjerne sin tid selv om den pipler ut til slutt. For Mikael Danberg måtte endelig forklare til det svenske folket om en hardere disiplin, om langt sterkere virkemidler for å få kontroll med uhyggen, dvs gjeng-kriminalitets-realiteter på bakken. Men å få «ånden» tilbake i krukken blir en kamp, stakkars svensker og nordmenn, sier jeg. Og måtte vi ta full fordel av broderfolkets bitre erfaringer når nå stortingsvalget ligger bak oss. Et skuespill som tydelig stengte for norsk sannhet.
Stefan Løfven velger å forlate sitt synkende statsskip parallelt med at Jonas Gahr Støre entrer broen til det norske statsskipet i tilsvarende urent farvann, for å si det billedlig. Selv om de svenske sosialdemokratene snart har hatt makten i to perioder, skylder Danberg på at «alle partier må ta sin del av skyld» mht landets uregjerlighet. Således fraskriver de seg ansvar på politisk vis. Men der står Sverigedemokratene som en kjempe-stein dem midt i veien. Danbergs seneste postuleringer tyder mer på politikk enn erkjennelse.
Støre har her en fordel. Han kan nå stramme inn med argumentet, at også Høyre-regjeringen i hele to perioder ikke har forstått å ta vare på nasjonens interesser. Han slår seg selv da på munnen, selvsagt, men det har han vel råd til nå som han snart har oppnådd sitt store mål, å bli statsminister. Og å kunne redde sitt ettermæle. Om han vil.
Var jeg Trygve Slagsvold Vedum ville også jeg vært knall-klar, ingen deltagelse i en regjering med SV, ja, la Ap helst alene representere sin egen mindretalls-regjering. Det ville arbeidet til landes store fordel, for det ville avtvunget en reell politisk diskusjon, sak for sak. Det er det sannelig lenge siden vi har opplevet, en demokrati-oppfriskning av de skjelne. Jeg håper SP ikke lar seg kortsiktig lokke til ministerposisjoner i en tøff periode - som det meget lett vil bli skrubbsår av. Og Carl I Hagen blir litt av en rundingsbøye for noen hver, et friskt pust i sivet… Måtte han og Sølvi Listhaug finne hverandre og gjøre FrP stort igjen. Vi trenger frisk opposisjon.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar