NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 27. januar 2022

Fremtiden ligger i barna og på måten vi kan forme dem

Av Dan Odfjell. 

Hvem omtalte fremtiden og den «nødvendige» indoktrineringen slik? Ingen annen enn Gro Harlem Brundtland (Ap). Og det gjorde hun med St.melding nr 74 av 1979 som hun personlig la mye arbeide ned i, tanker utklekket nå snart 50 år tilbake i tid. Om dette skrev May Harriet Seppola utførlig på Spikers Corner 20/6/17. Og takk til henne, men ikke til Gro og hennes medløpere, som har forårsaket «tidenes» mest fornedrende situasjon for vårt kjære fedreland. Hovedsakelig, dessverre, fordi riksmediene var på den feile og samme indoktrinerende siden. De vil overhodet ikke offentlig erkjenne dagens samfunns skremmende nedsider. Derfor er det nå på høy tid for «status» dvs en balanse-oppsummering av realitetene. Det er ikke mulig med tall slik som i en regnskapsbalanse. Men realitetene må uansett frem til revisjon.
 
Selv om Gro «angrer-seg», kan hun ikke med viskelær viske ut fortiden når den er blitt til nåtiden med sine uhyggelige konsekvenser, som riksmediene og politikerne, hverken enkeltvis eller unisont, ærlig lenger kan hylle eller forsvare. Men hva de kan gjøre, er å sette innvandringen i revers. For med våre oljeinntekter er det mye som kan gjøres for å redde Norge og vår etterslekt til et noenlunde trygt fedreland. Fordelen vi har nå er at vi kan trekke praktiske konklusjoner over teoretiske 25 år gamle Gro-visjoner, som nå lar seg etter-gå i nåtid, nemlig: Var det flerkulturelle eksperimentet den gang velbegrunnet og gjennomførbart til vårt lands beste? En statsministers jobb og ansvar overfor folket er alltid til «dets beste», ikke til politiker-klassens beste. Bare for å ha det sagt raskt og enklest mulig.
 
Redaktøren i boken Makt Myter Media, Frode Fanebust, skrev som «Innledning og et forsvar for etterpåklokskapen» noe som bare må gjentas her: Man skal være etterpåklok. Det er en uhyre viktig regel. De som sier noe annet, er fjols. Derfor er dette en etterpåklok bok. Er den klok? La meg få komme tilbake til det. Klokskap er uansett temmelig overvurdert. Det er ikke så underlig: Man opphøyer gjerne det sjeldne. Men all verdens klokskap forhindret ikke første verdenskrig - eller andre. Og det de selv mistok for norsk klokskap, forhindret ikke dem som mente seg klokest blant oss i å hylle Stalin, Mao og Pol Pot. Hvor ble de av, alle disse kloke menneskene? Noen er begravet, slik ideene de forfektet burde vært for all tid. Andre underviser ved universitetene, skriver bøker, redigerer nyheter og gjør virkeligheten - slik de ser den - forståelig for oss andre gjennom riksmediene. Skal vi stole på dem? I så fall foretrekker jeg helt klart dem som i etterpåklokskapens kalde lys har innsett hvor ufattelige villfarne de var, da de med sterk overbevisning og ivrig agitasjon skulle lede alle oss andre på rett vei.»
 
Likt Fanebust vektlegger jeg viktigheten av global erfaring samt historie-kunnskap, ikke minst når det gjelder muslimene opp gjennom århundrene. Muslimene som hater og oppildner til krig mot kristne og jøder - den dag i dag - som befalt dem av Allah. Hatet daterer seg «krigersk» tilbake til 600 år etter Jesus fødsel. Dette ufattelige hatet som Gro, bevisst eller ikke, frekt valgte å overse i sin iver etter å gjøre Ap og sosialismen dominerende. Eller, hun ville bli kvitt de hardnakkede nordmennene som trodde på Gud. Men hun glemte muslimene som farlig mer religiøse. Hun inviterte i realiteten til en fremtidig samfunnskonflikt, presist hva vi har fått - tusen ganger takk.. Og hun beskrev i detalj hvordan det norske folket gjennom ungdommen nær diktatorisk skulle «tilvennes» en ny og fargerik tid. Eller, var det hennes ivrige løpegutt fra Oslos beste vestkant, mange-millionæren Jonas Gahr Støre, hennes «disippel» som deretter snakket varmt om et nytt stort og vel-integrert lykkelig Vi? 
 
Uansett, i Norge har vi som fjell-regel nr 1: Snu før det er for sent - eller i sne-storm grav deg ned, et rent praktisk allment råd. Dessverre, gode råd er nå blitt dyre. Men selv dyre råd må det lyttes til i disse tider. Og et slikt fremkom nylig fra det stadig mer uregjerlige og desperate Sverige: Tilby innvandrerfamilier som vil reise tilbake til sine hjemland, en god slump penger. Da kan de starte butikk og hjelpe flere enn sin egen familie i arbeid. Hvilket er både  ærefullt og presis hva deres hjemland, nå også Afganistan, mest av alt nå trenger; det og gjenoppbygging. Bruk de 40 milliarder avsatt til u-hjelp, mitt forslag, til repatriering av innvandrere, det hjelper både de «fattige» og oss nordmenn på en og samme tid.
 
Vårt «selekterte» byråkrati, med utenriksminister Anniken Huitfeldt i spissen, arbeider for alt annet enn det norske folkets beste; nå fremmer hun Talibans legitimitet ved å invitere lederne til Norge på vår bekostning i luksusfly. I all verden, hvorfor? Angivelig ut fra en «godhet» som «samtaler» nå skal avklare.. Sikkerlig på det norske folkets bekostning, det også. Taliban er et skrekkregime som selv islam-stater bortsett fra Pakistan og kanskje Iran, vil pengestøtte. Men neppe med store penger, selv om Gulf-araberne ikke er fattig lus, tvert imot. Invitasjonen er uforståelig, en blanding av en «fisketur» for et nytt kostbart fredsoppdrag blant de mange allerede mislykkede, alltid for å lure folket til å tro vi er en «forpliktende» humanitær stormakt, med Ap i spissen selvsagt. Jonas, send Taliban sporenstreks i retur, bare det å legitimere dem er en skamfull brøler i seg selv. Taliban representerer ondskap.
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant