NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 7. januar 2022

Norge ble «møret» til multikultur av Gro Harlem Brundtland

Av Dan Odfjell. 

Det viser historien, en lang prosess for vår sakte tilintetgjørelse som et fritt selvstendig land. Det var først i 1905 vi separerte oss fra Sverige, ikke mye mer enn korte 120 år siden. Men i mellomtiden har to verdenskriger passert, og kanskje står en ny nå for døren. Vi ble invadert og okkupert i fem lange år 1940-1945. Frihetsfeiringen og 17de mai 1945 husker jeg fremdeles. At vi skulle okkuperes en gang til og verre, var det aller siste vi tenkte på. Men se, Gro og hennes etter-følgere har nå «marinert» oss til multikultur så lenge at vi knapt forstår det selv. Hjulpet av statsbetalte og statslydige ensrettende medier med NRK i spissen.
 
Alt har sin pris, sa reven, den ble flådd. Mange mener vi nå blir flådd levende av en ny og mye verre og ukristelig okkupasjon. Tidligere ble vi angrepet utenfra. Nå u-lojalt tillater våre statsmyndigheter oss angrepet innenfra, en slags trojansk hest-strategi. All verdens erfaring viser at, kommer muslimene først innenfor, formerer og indoktrinerer de sine omgivelser nær uten stopp med sin middelalderske iver og tro. De kaller troen en religion, men sannheten er nærmere at dette er en steinhard ideologi for absolutt makt på sikt, deres makt. Og se den norske kirken synes på inntrengernes side, det mest forskrekkende, merkeligste av alt.
 
Den vestlige verden bevitner nå en åndskamp med de venstreradikale på de islam-radikales side, enten passivt eller aktivt. Hvilken destruktiv kombinasjon, igjen godt hjulpet og finansiert av den norske staten, som vi feilaktig antok ville være på folket og fedrelandets side. Men så viser det seg at politikerne ikke er på folket side. Noe vi som opplevde den glade, jublende frigjøringen i mai 1945, overhodet ikke hadde fantasi til engang å kunne tenke. Vi ofret mye blod og tårer for vår selvstendighet. Og vi sloss mot EU og vant to ganger. Men udemokratiske, u-lojale krefter falt folkeavstemningene i ryggen. Og de nekter å innrømme EUs nå tydelige og farlige nedsider; oss alt annet enn beskyttende.
 
Tyskland tapte to verdenskriger, men mange mener det «tyske tredje riket» forsøker å reise seg igjen med EU som sitt skalkeskjul. Polakkene er helt tydelige på dette. Selv mener jeg østtyske Angela Merkel en absolutt ulykke for Europa. Mot mange velmenende advarsler avviklet hun kull- og atomkraft til fordel for Putins gassledning, som nå «straffer» hele EU. Og før det, og verre, åpnet Merkel til masseimport av til dels primitive innvandrere fra den 3dje verden. Og tilrettela EU for slik invasjon, Norge inkludert. Resultatet taler for seg selv; EU er vaklende økonomisk og forsvarsløst. At Norge unødig har koblet seg til det falleferdig og skjøre EU-byggverket, er blitt vår nasjonale ulykke. Senest kom det til syne gjennom strømprisene; den uforstandige Acer-avtalen og mer. Politikerne ga norsk suverenitet vekk, helt uforklarlig.
 
Hva er løsningen, med svenske tilstander i vente? Slike er nemlig i øyeblikket det mest presserende. Stop all innvandring fra den tredje verden inntil de allerede mange er integrerte. I parallell, gjennom EØS, forlang reforhandling av vår EU-tilknytning. Engelskmennene ville ut og slett ikke være med i det "tyske 3dje riket". Flere land vil heller ikke det, jeg har allerede nevnt Polen og Ungarn. Men også andre land markerer seg EU-suverene gjennom sine grunnlover. Problemet vi i Norge har, er våre overmodige politikere, som tror vi er til for dem, ikke dem for oss. Ingen politikere vil innrømme å ha tatt feil, men nær hele «Stortingspartiet» har kollektivt sviktet folket. Der har Jonas Gahr Støre sin sjanse, han er statsminister og kan innrømme, på vegne av kollektivet, at politikken må legges om nasjonalt. Folket nasjonalt vil juble og vil gi ham det ettermælet han da fortjener - ikke som en stakkarslig grå liten globalist-mus.
 
Støre har en annen kjempefordel, han er gammel nok og behøver ikke en skattefri, «kjøpt», internasjonal jobb gjennom bruk av folkets penger. Slik som tydeligvis har vært flere av hans ynkelige forgjengeres strategi. Han har nemlig penger nok til å kunne trekke seg i rett tid og med en overlegen verdighet, sammenlignet med sine forgjengere. Hva mer kan en nordmann ønske seg? For øvrig, hva er all verdens rikdom å trakte etter dersom man mister seg selv eller blir foraktet av andre?
 
Ettermælet er en manns viktigste vitnesbyrd, desto mer som pengene ikke kan tas med... Alt mens jeg gladelig kritiserer politikerne, kommer jeg dog her med konkrete forslag om å redde oss over til en langt tryggere kjøreretning. Bruk oljepenger, slik som Sverigedemokraterna nå foreslår, til å oppfordre innvandrere om å reise hjem med en liten pengebinge i lommen. Som kan hjelpe egen familie og sitt opprinnelsesland til selvhjelp og flere i arbeid, den beste u-hjelp som finns, nemlig flest mulige i ærlig arbeid. Hvorfor ikke bruke av de 40 milliardene i u-hjelp som årlig likevel for det meste er bortkastet? En mulig vinn-vinn løsning. Tiden er inne til å tenke nytt og rasjonelt.
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant