Hva gjør Kina - nå etter Ukraina?

Av Dan Odfjell. 

Det er det store spørsmålet. Jeg frykter hva som helst, men er mest bekymret over USAs svakhet med sitt nåværende regime. Hva vi forøvrig ser er en korrupt vestlig verden av såkalte demokratier som er opp mot nådeløse autoritære krefter, både her og i Østen. Den lille mann og kvinne er nær detronisert av disse hensynsløse politikere som tenker kun seg selv. Hans Rustads overskrift 24/2/22 på document var: «Er dette den store eller den lille invasjonen? Og i kommentarfeltet som fulgte fremkom litt av hvert. Den første ut var rimelig sarkastisk:

«Uff, dette var distraherende. Hvordan skal vi få utøvd vår viktige rolle som leder av giver-landsgruppen for Palestina i en slik situasjon? Og setet vårt i FNs sikkerhetsråd, hvordan skal det gå med det? Tenk på det viktige grønne skiftet og klimaet? Og stemmerett til 16 åringer! Nå som det passet så fint å innføre! Og transrettigheter! Alt dette viktige som risikerer å komme i skyggen! Nei, dette var leit dere, nå setter vi oss ned og tar en caffelatte - og så må vi ikke glemme å fordømme Donald Trump og Israel - det er sikkert dem som har skylda».

Ånds-høvdingene i Norge har med ett fått annet å tenke på enn Ap-ynglingen Hadia Tajik. En annen kommentator sa det slik: «I den videste forstand, kan man si at denne krigen som nå er i gang, også er en følge av at demokratene begikk statskupp i USA, ved å svindle til seg valg-seieren som har ført til et ekstremt vanstyre av USA, med Afghanistan-skandalen som brakte USAs militære handlekraft i vanry, samt øvrige skandaler?». Men slikt vil selvsagt ikke den skamfulle løgner-spesialisten NRK ei heller «elite-politikere» vedkjenne seg, hverken Erna Solberg som tidligere, eller Jonas Gahr Støre som vår nåværende stats-minister. Vesten har selv klart mye av skylden for Ukraina-invasjonen. Men også det tildekkes.

Politikk er en skitten bransje, på begge - for ikke å si - på alle sider. Og den lille mann og kvinne estimeres knapt lenger, ei heller det sanne folke demokratiet. Lille søkkrike Norge er en versting mht hykleri og pretensjon, nå omringet av løgnere og korrupte «dansen rundt gull-kalven» aktører. Tror noen vår naive utenriksminister Anniken Huitfeldt og/eller amatøren, vår berømmelige ambassadør til FNs sikkerhetsråd, Mona Juul - at overhodet noen vettuge blir lyttet til? De koster oss penger og skjemmer Norge unødvendig ut som «bortreist» all verdens realiteter; kaffelatte typer best lokalisert til Aker Brygge sammen med andre overbetalte i vårt sterkt sosialistisk pregede og uheldig-fungerende rike. 

Hvem er det forsvarsløse Norges beste venner i verden for tiden? Våkn opp, har vi venner, virkelige venner å kunne stole på - i det hele tatt? Hvem andre med vilje og evne enn våre egne nasjonale patrioter kan Norge, som Ukraina nå stole på? Våre nye landsmenn? Dere selvgode politikere? Det er spørsmålet jeg stiller til globalistene Jonas og Erna etter Russland-Ukraina krigen. Som viser gammeldags kamp på bakken mann mot mann, med nasjonale patrioter med livet som innsats opp mot fienden. Med et svakt EU foruten «fedrelands kjærlighet» ligger også Norge tynt an i en farlig verden. Derfor, blant annet, må vi for all del ikke bli til et nytt Sverige. Det haster med realisme og et nasjonalt skippertak. Og Jonas har ledertrøyen.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant 

Kommentarer