"Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene." (Joh 10,11-13)
Uttalelsen "Jeg" er her sterkt betonet. Vi merker oss også at det ikke heter "en god hyrde", men (med bestemt artikkel) "den gode hyrde". Dermed er det sagt at han er den eneste som med full rett bærer et slikt navn. Det er bare i ham ideen med en hyrde blir fullt ut virkeliggjort, og derfor kan han også være og er døren for sauene (v. 7. 9).
Med "god" menes ikke moralsk godhet og heller ikke et velvillige sinnelag, men den fremragende eller mesterlige, som på alle måter fullkomment utøver hyrdekallet. Med denne anvendelse av hyrdens bilde på seg selv har nok Jesus tenkt på det gtl. løfte om Messias som hyrde for Guds hjord (sml. Esek. 34, 23; Mika 5, 3; Sak. 11, 4 ff.). Og ved å kalle seg "den gode hyrde" har han vel tenkt på hva som sies i GT om dårlige hyrder, som i egen interesse misbruker sin stilling til å føre sauene i fordervelse (sml. Jer. 23, 1 ff.; Esek. 34, 2-10).
Men før han går over til en nærmere utleggelse sitt utsagn, belyser han i (V. 11 b - 13): med en lignelse den gode hyrdes atferd i motsetning til en som er innleid. Det mest avgjørende kjennetegn på den fullkomne hyrde er at han frivillig ofrer livet sitt for sauene, d. e. for å frelse dem fra undergang. Den derimot som (v. 12) mot betaling bare er leid til å passe sauene og altså ikke er noen ekte hyrde, overlater sauene til seg selv når han ser ulven komme. Han stikker av og er først og fremst opptatt med å redde sitt eget liv. Ulven kan da uhindret "kaste seg over dem" (nemlig de enkelte sauer den får fatt i) og "spre flokken". Nettopp fordi han er innleid (v. 13) og egentlig likeglad med sauene, handler han slik. Ifølge v. 12 er han ikke eier og har derfor heller ikke eierens hjertelag for sauene.
I anvendelsen av lignelsen skal Jesus som den gode hyrde åpenbart også tenkes som eieren av sauene, da meningen nok er at bare den hyrde som virkelig har eierens hjertelag, fullt ut vil kunne virkeliggjøre hyrdens idé. Da det som i v. 13 som begrunnelse gis et ("for") av utsagnet i v. 12 - bare som en nærmere forklaring av hva som allerede lå i subjektsbetegnelsen i v. 12 ("som er leiekar og ikke hyrde") - synes det klart at alt det som sies i v. 12 og 13 (også bildet av ulven) bare er ment som en malende beskrivelse av leiesvennens adferd i motsetning til den gode hyrde. Det er derfor er ingen grunn til å tro at Jesus ved leiekaren har siktet til bestemte personer (f. eks. fariseerne), og ved "ulven", som mange har ment, til djevelen. Som man ser, tas det heller ikke i de følgende vers hensyn til leiekarens figur, noe som bekrefter at den bare har skullet tjene til som motsetning å fremheve den gode hyrdes adferd.
Kommentarer
Legg inn en kommentar