Innsendt av O.H. Kydland.
«Men
vi har vårt hjemland i himmelen». Fil
3,20
Hører
du Jesus til, er du borger i Guds rike.
Hvor
lett er det ikke å glemme det! De jordiske oppgavene erobrer sinn og
tanker. Samtidig lever vi i en verden der ord og bilder blir bestemt
av en ikke-kristen tankegang. Uten at det blir sagt direkte, snakkes
det som om denne jorden er alt. Derfor gjelder det om å bevare livet
på jorden lengst mulig og å oppnå best mulig livskvalitet. Kan
vi undre oss over at mange kristne blir fanget inn av denne verden i
den grad at de glemmer himmelen?
Ja,
det er ufattelig!
Når
Gud gjennom Ordet forsikrer oss om at vi har vårt hjemland i
himmelen, må vi bøye oss i skam. Det er ubegripelig at vi tenker så
lite på den bolig som det har kostet Jesus så mye å sette i stand
for oss.
Du
er himmelborger. Du er på vei hjem. Hver dag bringer deg nærmere
målet.
Mye
i ditt liv faller på plass når du ser det i lyset av at Herren
fører deg til himmelen. Dersom Gud gav deg alt det du begjærer,
ville du ikke nå målet. Da ville du bygge deg et lite paradis på
jorden.
Trengslene
og prøvelsene som Herren sender på din vei, er nødvendige. De er
med å få deg til å rette blikket fremover og hjemover. Motgang og
trengsel gjør det lettere å gjennomskue verdens blendverk og
bedrag.
Du
er på vei hjem.
Og
hva er himmelen?
Den
er først og fremst Jesus. Her på jorden ser du ham ikke, selv om
han vandrer ved din side. I himmelen blir det annerledes. Der skal du
se ham ansikt til ansikt.
I
himmelen skal Jesu herlighet være stor for ditt hjerte. Alt det du
gjør er fyllt av ham. Du skal leve i hans lys. Han skal tørke hver
tåre av dine øyne. Da skal det ikke være noen død mer, heller
ikke sorg, heller ikke skrik eller pine.
(Fra
andaktsboka «Ett er nødvendig», 1. des. Lunde Forlag)
Kommentarer
Legg inn en kommentar